Publisert 2. desember 2014 kl. 09:40
Portugisaren Carlos Moedas tek over som forskingskommissær.
Første november var den nye Europakommisjonen på plass i kontora i Brussel, under leiing av president Jean-Claude Juncker. Med skiftet kjem det også ein ny forskingskommissær, altså ein ny europeisk forskingsminister, idet portugisaren Carlos Moedas tek over for irske Máire Geoghegan-Quinn.
Nøgd generaldirektør
EU held stort sett stø kurs i forskingspolitikken uavhengig av kven som er kommissær, stadfestar Kyrre Lekve, assisterande direktør i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
– Tidlegare kommissærar har vore samde om den overordna politikken. Samstundes veit vi at generaldirektøren og embetsverket er svært viktige. I Horisont 2020 kan ein tydeleg sjå avtrykket til Robert-Jan Smits. Dei tre pilarane – framifrå forsking, industrirelevans og store samfunnsutfordringar – er tankar han har stått for heile tida. Nye kommissærar vil ta eigne initiativ, men dei gjer det innanfor dei overordna rammene, seier han.
Generaldirektøren er øvste embetspersonen i EUs departement, generaldirektorata. Robert-Jan Smits har vore generaldirektør for forsking og innovasjon sidan 2010.
– Eg høyrde han nyleg seie at Moedas verkar å vere veldig på line med det sporet som allereie er lagt i EU, med vekt på innovasjon, store samfunnsutfordringar og framifrå forsking. Og det er vi eigentleg veldig glade for, for dei nasjonale prioriteringane våre går i same retning, seier internasjonal direktør i Forskingsrådet Kristin Danielsen.
Forsking for vekst
Dei viktigaste oppgåvene til den nye forskingskommissæren er å implementere program som allereie er utforma, slik som Horisont 2020, fullføring av Det europeiske forskingsområdet (ERA), og ein innovasjons-investeringspakke på kring 22 milliardar euro som vonleg skal skape arbeidsplassar og vekst gjennom eit spleiselag mellom kommisjonen, industrien og medlemsstatane. Ein stor del av oppdraget Moedas har fått frå EU-presidenten, dreier seg om å medverke til jobbskaping og vekst, mellom anna ved å auke deltakinga frå privat sektor i forskingsaktiviteten, og spesielt deltakinga frå dei små og mellomstore bedriftene.
– Dei fleste er samde om at det ikkje er nokon kort og lineær veg til kommersialisering av forsking, sjølv om det ofte kan høyrest slik ut i festtalane. Her må nok kommisjonen prøve ulike verkemiddel for å sjå kva som fører fram. Og det er mange sider ved dette. Om ei norsk bedrift for eksempel finn ein tysk samarbeidspartnar, så kan det å få tilgang til den tyske marknaden vere vel så viktig som innovasjonen samarbeidet utløyser, peikar Danielsen på.
Lekve i Nifu meiner innovasjonskomponenten i Horisont 2020 med tida er blitt betre balansert mot dei to andre pilarane.
– Eg vil nesten seie at Horisont 2020 har dreia seg i retning av norsk forskingspolitikk. Det europeisk forskingsrådet ERC er til dømes eit reint akademisk finansieringsinstrument som norske forskarar vil kjenne seg att i.
Nasjonale kutt ei utfordring
I september og oktober var alle dei nye kommissærane gjennom ei høyring i Europaparlamentet, som godkjenner den nye kommisjonen. Der framheva Moedas at å fullføre ERA, «fellesmarknaden for forsking», vil vere ei kjerneoppgåve. Han la vekt på opne rekrutteringsprosessar, kjønnslikestilling og å passe på at medlemslanda følgjer opp forpliktingane sine på forskingsfeltet, som viktige tiltak.
Det siste punktet blir kanskje den største utfordringa. Kritikarar peikar på at kutt i nasjonale budsjett i kjølvatnet av finanskrisa tvert om gjer vilkåra for forsking vanskelegare, og at ein ikkje kan rekne med at private investeringar vil vege opp for dette. Forskarar i ei rekkje europeiske land har organisert protestar mot ein stadig vanskelegare arbeidsmarknad.
– At ambisjonane til kommisjonen er høgare enn ambisjonane til medlemsstatane, er ei konstant utfordring. Men over tid ser vi likevel at statane meir og meir tilpassar seg felleseuropeiske mål. Det heng saman med at EU-politikk er store og tunge prosessar som rullar nærast av seg sjølve når dei først har starta, seier Lekve.
– Hadde eg vore Moedas, ville eg nok vore aller mest oppteken av denne ubalansen på nasjonalt nivå. Vi ser allereie at nasjonale ulikskapar kjem til uttrykk gjennom søknadane til Horisont 2020. Eg veit ikkje kor mykje kommissæren kan gjere med det, men det er viktig å leggje press på enkeltland når det gjeld nasjonal finansiering til forsking, seier Danielsen.
