Av Forskerforum
Publisert 14. september 2011 kl. 08:00
DANMARK: – Fordi mange universiteter fordeler bevilgninger etter hvor mye forskerne publiserer føler forskerne seg i stigende grad presset til å sende inn flere artikler. Det fører nødvendigvis til et fall i kvaliteten, sier Søren Nors Nielsen til den danske avisen Information.
Medredaktøren for det vitenskapelige tidsskriftet Ecological Modelling opplever at publiseringspresset på forskere fører til at flere tar snarveier.
– Slurvete
– Vi opplever oftere at forskerne sender inn artikler som er halvfabrikat, slurvete, copy-pastede og i de mest ekstreme tilfeller direkte plagiat, sier Nielsen.
I hans tidsskrift alene har antall innsendte bidrag steget fra 300 til 1 000 de siste seks årene.
Samtidig har flere tidsskrifter problemer med å finne fagfolk til å bedømme de vitenskapelige artiklene. Vitenskapelige tidsskrift fungerer etter en modell som kalles peer review eller fagfellevurdering, som innebærer at andre forskere, fagfeller, vurderer kvaliteten på arbeidet. Forskning som så publiseres i et vitenskapelig fagfellevurdert tidsskrift fremheves derfor som forskning av god kvalitet. Dersom tidsskriftene får problemer med å finne nok fagfeller til å vurdere artiklene, frykter flere at det skal svekke kvaliteten.
Lavere kvalitet
– Vi mottar langt flere artikler av langt verre kvalitet og forskerne har mindre tid til å bedømme artiklene. Vi er i ferd med å drukne, sier Nielsen.
Lektor Claus Emmeche som er lektor i vitenskapsstudier ved Københavns universitet mener også at tidsskriftenes situasjon gjør det vanskeligere å fange opp forsøk på forskningsjuks. Han viser til Penkowa-skandalen som har preget dansk nyhetsbilde i lang tid, der den anerkjente hjerneforskeren Milena Penkowa ble tatt i forskningsjuks, etter at funnene hennes var publisert. Det samme gjaldt Jon Sudbø-saken i Norge, der Sudbø publiserte oppsiktsvekkende resultater om munnhulekreft. Funnene ble fagfellevurdert og svindelen ble ikke oppdaget. Først i ettertid ble det oppdaget at tallmaterialet han baserte sine funn på ikke eksisterte.
Vanskelig å fange opp
– Penkowa-saken handler i høy grad også om at det ble slakket på kvalitetskontrollen fra tidsskriftenes side. Situasjonen gjør det utrolig vanskelig å fange opp bevisst juks. Det kan være mange grunner til at juks ikke fanges opp, fordi prosessen rundt vitenskapelig publikasjon bygger på tillit til korrekte data, men hvis det også blir en upresis gjennomgang fra fagfellenes side, har vi et problem, sier Emmeche.
Formann for Danske Videnskabsredaktører Jørgen Burchardt mener verken politikerne eller universitetene har noen særlig interesse av å endre systemet som han nå er redd for at er i ferd med å rakne.
– Universitetene har interesse i at forskerne publiserer så mye som mulig, men likevel er det svært få universiteter som er interessert i å støtte de vitenskapelige tidsskriftene for eksempel ved å tilby kurs i redaksjonsarbeid og fagfellevurdering, sier Burchardt.
