Av Julia Loge, Asle Olav Rønning og Lina Christensen
Publisert 10. april 2024 kl. 13:43
– Vi rammes hardere enn andre universiteter av en del av innsparingstiltakene til regjeringen, sier rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn.
Universities and university colleges all over the country are being forced to save costs in the form of recruitment freezes, downsizing and cuts in both study programmes and the time devoted to research. The University of Stavanger needs to reduce full time equivalents by about 150 by 2026, a third of which are technical-administrative positions. Initially this will take place through natural attrition rather than redundancies. The Norwegian University of Science and Technology must cut about 70 posts annually in the coming years, and several faculties have already stopped hiring new staff. One reason for the precarious financial situation there is the rule preventing more than five per cent of the allocation from the Ministry of Education and Research being kept in reserve. At Nord University, the chief representative for the Norwegian Association of Researchers says they have never experienced such extensive cuts before. This year’s budget alone has been reduced by 50 million kroner.
Ansettelsesstopp, nedbemanninger, kutt i studieprogram og redusert forskningstid. Det er trange tider ved flere av landets universiteter og høyskoler. Ved UiS skal de kutte cirka 150 årsverk innen 2026, av dem er en tredjedel teknisk-administrative stillinger. I første omgang skal kuttene tas ved naturlig avgang, ikke oppsigelser eller sluttpakker. I tillegg gjøres enda mer av forskningstiden avhengig av ekstern finansiering. Mohn skylder på økte utgifter til strøm og husleie, reduserte inntekter fra Kunnskapsdepartementet og færre internasjonale studenter.
– Vi hadde mange koronastudieplasser, og de fases nå ut. I tillegg mister vi mange utenlandsstudenter fordi de må betale studieavgift.
Han mener UiS har bygget seg opp til å bli et forskningstungt universitet, men at de nå taper på at regjeringen primært premierer utdanning.
– Vi ser en favorisering av universiteter og høyskoler som driver med desentraliserte tilbud. Det har vi lite av, sier rektoren.
Ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har det kommet hovedtillitsvalgt Bente Ovedie Skogvang for øre at stillingsstopp og oppsigelser er aktuelt ved flere fakulteter. Det har imidlertid ikke kommet noen konkrete beskjeder – kun signaler om at høyskolen står overfor strammere tider. Da Forskerforum ringer, følger hun med på høyskolens styremøte i tilfelle det blir sagt noe mer.
– Det er uheldig å ikke bli orientert. Det er ikke sånn medbestemmelse fungerer, sier Skogvang, som nå ser seg nødt til å «være ekstra vaktbikkje».
Khrono omtalte nylig et brev der to fagmiljøer peker på stadig mindre forskningstid. Årsaken er flere administrative oppgaver som følge av nedskjæringer.
– Det første som skvises, er forskningstid. Det er veldig uheldig, kommenterer Skogvang.
Hun tror høyskolens stramme økonomi henger sammen med fallende søkertall til lærerutdanning og helsefag, som er to satsingsområder for HINN, samt lave ungdomskull. På toppen av dette skal det innføres en ny finansieringsmodell, men det er fortsatt uklart hvordan det vil ramme HINN.
– Når vi nå skal spare penger, må vi passe på at vi også senker ambisjonene. Bevilgninger og arbeidsoppgaver må henge sammen, sier Forskerforbundets hovedtillitsvalgt ved NTNU, Lisbeth Aune.
I juni varslet organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad at universitetet må kutte rundt 70 stillinger hvert år de neste årene, ifølge Universitetsavisa. Siden har flere fakulteter innført ansettelsesstopp. For øyeblikket oppleves situasjonen mest prekær ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU), særlig Institutt for lærerutdanning, og ved Fakultet for medisin- og helsevitenskap (MH). Til tross for et år uten nyansettelser har MH et underskudd på 100 millioner kroner i 2024. Neste skritt er nedbemanning. Heller ikke ved SU har kuttene så langt vært tilstrekkelige.
– De andre fakultetene er også berørt, men kanskje ikke like dramatisk, sier Aune.
Foreløpig er mye uklart. Da Forskerforum slår på tråden, har fagforeningen planlagt et møte med universitetsledelsen, der de håper å få bedre oversikt over situasjonen.
– Nå må vi få på plass gode omstillingsavtaler som sikrer ryddige prosesser, sier hun.
Aune trekker fram én mulig årsak til den prekære økonomiske situasjonen: avsetningsnivået. I 2022 ble det innført en regel som sier at universiteter og høyskoler ikke kan ha mer enn fem prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet stående på bok. Midler over det blir inndratt. Ifølge Aune har NTNU i flere år prioritert å ha en buffer.
– Hvert fakultet har en rammefinansiering og skal i teorien håndtere sin økonomi, men så henger alt litt sammen med alt. Det kan se ut som noen fakulteter sparer mer, mens andre bruker mer penger for å holde avsetningsnivået på fem prosent. Jeg har forstått det slik at MH har brukt mer enn sitt avsetningsnivå, mens SU har hatt planer om å bygge ned sin avsetning, men så fått beskjed om ikke å bygge ned så mye og så fort, sier Aune.
– Det er bekymringsverdig at det snakkes om oppsigelser. Forskerforbundet rigger nå apparatet for å bistå medlemmene best mulig.
Universitetet i Sørøst-Norge skal redusere staben med 72 årsverk i løpet av året, men ledelsen karakteriserer ikke dette som et omstillingsvedtak. Forskerforbundets lokallag mener derfor nedbemanningen bør skje gjennom naturlig avgang og færre midlertidige stillinger. I en e-post forteller hovedtillitsvalgt Berit Bratholm at flere institutter det siste året har hatt «lite eller ingen støtte til konferansereiser, publikasjoner eller driftsmidler til forskningsbaserte aktiviteter». Hun opplyser også om at flere fagansatte opplever «radikale nedskjæringer på forskningstiden og derved store økninger på undervisningstiden».
Nord universitetet har vedtatt en omstillingsplan der målet er å spare inn 150 millioner kroner over de neste årene. På årets budsjett er det kuttet om lag 50 millioner kroner. I tillegg er det vedtatt å spare like mye innen drift og administrasjon.
Det er frys på nyansettelser i administrasjon, og det arbeides med en gjennomgang av studieporteføljen. Så langt har det ikke vært oppsigelser.
Robin Munkvold, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, er fornøyd med måten de ansatte har blitt involvert i omstillingsprosessen på, men kritisk til at universitetet er tvunget til å gå gjennom en slik omstilling.
− Hvorfor kutter regjeringen på dette feltet? Dette er jo en virksomhet som skal bidra til utvikling av samfunnet, sier han.
Munkvold, som har jobbet i sektoren i til sammen 25 år, kan ikke huske kutt i et slikt omfang tidligere.
− Dette er de største kuttene vi har vært utsatt for, sier han.
I en tid der blant annet Forsvaret styrkes på grunn av krig i Europa, må kunnskapssektoren pent vente? Forskerforum tolker statssekretær i Kunnskapsdepartementet Ivar B. Prestbakmos (Sp) svar som et tja.
«Skal vi klare å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi helt avhengig av å fortsette satsingen på forskning og høyere utdanning. Samtidig gjør verdenssituasjonen det nødvendig å prioritere trygghet og beredskap. Det er krig i Europa og den russiske invasjonen har konsekvenser for norsk trygghet. Derfor er det helt riktig å styrke Norges forsvar», skriver statssekretæren på e-post.
Les også:
