Publisert 21. mai 2025 kl. 18:49
Det ligger an til en blank seier for utdanningsinstitusjonene innen kunst, design og arkitektur i forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens stortingsmelding om forskning. Meldingen skulle etter planen omhandle forskningssystemet, og har vært kritisert for være tynn på det punktet (se Forskerforum nr 4/25).
Stortingets utdannings- og forskningskomite støtter stort sett opp om innholdet i meldingen. På et punkt kan imidlertid komitebehandlingen bety en klar endring i politikken for kunnskapssektoren:
Stortingspolitikerne vil at ansvaret for kunstnerisk utviklingsarbeid skal legges inn i mandatet til Forskningsrådet, og styrkes med nasjonale konkurransebaserte utlysninger.
− Dette er fantastisk! Vi er veldig takknemlige for at komiteen har fanget opp dette, sier rektor Marianne Skjulhaug ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
I dag finnes det ingen konkurransebaserte ordninger på feltet, etter at en søknadsbasert ordning i regi av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble lagt ned da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt.
Skjulhaug mener det er en god løsning å legge ansvaret til Forskningsrådet.
− For kunstfeltet vil det være viktig å ha en felles konkurransearena der man kan søke om prosjekter, også på tvers av institusjonene, sier Skjulhaug.
Hun peker på at kandidater som har gjennomført sin doktorgrad innen kunstnerisk utviklingsarbeid, i dag kan ha vanskelig for å fortsette løpet de har begynt på.
− Det finnes prosjekter finansiert av Forskningsrådet i dag som har kunstneriske komponenter. Men ved å legge dette formelt inn i mandatet til Forskningsrådet, vil man sikre bedre kompetanse og kvalitet, også når det gjelder å vurdere søknadene, sier Skjulhaug.
De ulike institusjonene som driver høyere utdanning innen kunst, arkitektur og design har arbeidet målbevisst gjennom Universitets- og høgskolerådet med å få på plass en løsning for kunstnerisk utviklingsarbeid. Stortingsmeldingen om forskning har gitt en mulighet for å få stortingspolitikerne på banen.
I Stortingets utdannings- og forskningskomite sier nå Ap, Høyre og Venstre i en felles merknad at forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt ifølge universitets- og høyskoleloven, men at denne likestillingen i praksis ikke er reell.
De tre partiene, som til sammen har flertall på Stortinget, mener at kunstnerisk utviklingsarbeid bør inn i Forskningsrådets mandat. Også to av de andre partiene i komiteen, SV og Rødt, slutter seg til lignende forslag.
Det er dermed ikke tvil om hvilken retning Stortinget vil at politikken skal gå.
Også ved NTNU er det glede over at et flertall blant stortingspolitikerne har samlet seg om å løfte kunstnerisk utviklingsarbeid.
− Dette er vi veldig glade for. I universitets- og høyskoleloven står det at kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning er likestilt. Men så lenge vi ikke har hatt en nasjonal konkurransearena som har vært en del av Forskningsrådet, føler vi at vi reelt sett ikke har vært likestilt, sier Sara Brinch, dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU.
Brinch understreker at Forskningsrådet ikke kan ta de nye oppgavene uten å få tilført mer ressurser og styrke egen kompetanse.
− Forskningsrådet må få allokert penger til kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi må peke på ulike departementers ansvar for dette, slik at det ikke blir den samme kaka som må deles på flere, sier hun.
Brinch peker på Kulturdepartementet som en potensiell bidragsyter til nye utlysninger, sammen med Kunnskapsdepartementet. Hun håper at det både kan bli egne utlysninger rettet mot kunstnerisk utviklingsarbeid, og at det kan bli flere muligheter enn i dag innenfor Forskningsrådets øvrige utlysninger.
Hun viser til erfaringer fra EU, der initiativet New European Bauhaus vektlegger involvering av kunstnerisk utviklingsarbeid i prosjekter med betydelig samfunnsrelevans. Initiativet inngår i rammeprogrammet Horisont Europa og vektlegging av prosjekter som skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer.
Stortinget skal den 22. mai debattere regjeringens stortingsmelding om forskning. I tillegg til punktet om kunstnerisk utviklingsarbeid, sier et flertall i utdannings- og forskningskomiteen sine merknader til meldingen at forskningsfinansieringen er for fragmentert. Stortinget ber regjeringen komme tilbake våren 2026 med en plan for hvordan norske virksomheters innsats innen forskning, innovasjon og utvikling bedre kan samordnes.
Flertallet i komiteen vil også at regjeringen skal vurdere hvordan statlig eierskap kan brukes til å øke investeringene norsk næringsliv gjør i forskning og utvikling, uten å si konkret hvordan dette skal gjøres.
Et forslag om at regjeringen må legge fram en forpliktende plan om opptrapping av offentlig finansiert forskning og utvikling opp til en prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) fra Høyre og Venstre kommer ikke til å få flertall.
Forskerforum har tidligere skrevet at H og Frp ønsker tiltak for å begrense kinesiske studenter til Svalbard, noe som heller ikke vil få flertall.
Samme dag skal også partiet Venstre på banen på ny på Stortinget. Venstre har åpenbart blinket ut kunnskapspolitikk som en vinnersak fram mot valget. Forskerforums gjennomgang har vist at ingen andre partier ville bruke så mye penger på forskning i år. Nå skal dessuten uten en pakke med et Venstre-forslag i ti punkter under en heading om å «gjenreise Norge som forskningsnasjon» behandles.
Artikkelen er endret 22. mai klokka 14.45. Debatten i Stortinget om systemmeldingen er planlagt å foregå på kvelden den 22. mai, og omtalen av tidspunktet er endret.
Forskerforum har de siste dagene hatt en rekke debattinnlegg om kunst og forskning. Se alle innleggene:
