Publisert 16. februar 2015 kl. 11:10
– Dette peker fremover mot et oppgjør i 2016 som setter kunnskap i høysetet, sier Anders Folkestad.
– Det var utrolig bra å treffe så bra det første året.
Det sa leder av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) Ådne Cappelen da han mandag la frem den foreløpige rapporten for lønnsveksten i 2014.
Lik lønnsvekst
Rapporten danner grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2015 når frontfaget går til forhandlinger i mars. Det var knyttet stor spenning til rapporten fordi det i fjor ble lagt sterke føringer på at frontfaget skulle følges. Frontfagsmodellen innebærer at lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri skal danne rammene for oppgjøret i andre sektorer, for at konkurranseevnen ikke skal svekkes. Det har imidlertid ikke alltid vært tilfelle, som har ført til at offentlig ansatte har opplevd å henge etter industrien i lønnsutviklingen. I fjor ble det derfor inngått avtale om at stats- og kommuneansatte skulle få reforhandle lønnsoppgjøret dersom industrien endte med et høyere resultat enn anslått. De foreløpige tallene, som fortsatt kan endres noe, viser at lønnsveksten i industrien og i staten ble lik på rundt 3,25 prosent.
– Lønnsveksten i industrien generelt ser ut til å bli 3,25. Det er veldig lik lønnsvekst som betyr at reforhandlingsklausulene som ligger i stat og kommune ikke får noen effekt, sier Anders Folkestad, leder i hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Unio.
– Er frontfagsmodellen nå friskmeldt?
– Friskmeldt og friskmeldt. Her er det mange mekanismer som spiller inn i tillegg til anslagene. Uansett er det noen utfordringer her: Lønnsnivået mellom statsansatte og funksjonærer i industrien er fortsatt nær 150 000 kroner. Det har ikke blitt mindre, snarere større. Ser man på forholdet til kommunesektoren er det et enda større gap. Skal regjeringen lykkes med sin satsing på kunnskap fremover kan ikke denne nivåforskjellen fortsette å vokse, sier Folkestad.
Krever kunnskapsoppgjør
Rapporten viser til at statsansatte i snitt hadde 507 300 kroner i lønn i 2013. For funksjonærer i industrien var gjennomsnittslønnen 650 900. En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn lå på 419 800. Den totale lønnsveksten er anslått til 3,1 prosent for 2014, mot 3,9 prosent i 2013. Lønnsveksten i de store forhandlingsområdene var på 3,2 prosent.
Rapporten viser samtidig at det er lite å forhandle om i det kommende oppgjøret på grunn av høyt overheng i staten på 2 prosent. Det betyr at mye av lønnsveksten for 2015 allerede er satt i effekt i 2014, og dermed ikke er gjenstand for forhandlinger. Selv om 2015 er et mellomoppgjør som er forventet å bli moderat, mener Anders Folkestad at staten allerede nå bør begynne å tenke på 2016 som et kunnskapsoppgjør.
– Dette peker fremover mot et oppgjør i 2016 som setter kunnskap i høysetet. Ellers vil staten og andre offentlige kunnskapsbedrifter tape i konkurransen med privat sektor om arbeidskraft. Selv om lønnsveksten relativt sett blir lavere i arbeidslivet, er vi nødt til å se på lønnsnivået i staten.
– Du har ikke store håp for årets oppgjør?
– 2015 må legge grunnlaget for 2016. Det er et relativt stort overheng, så rammene å bevege seg på er ikke så store, men alle monner drar. Løftet må komme i 2016.
