Den industrielle evolusjon
LUKK

Bokanmeldelse: Kristine Bruland - Den industrielle revolusjon. Kapitalisme, industri og teknologi

Den industrielle evolusjon

Av Kjetil Vikene

Publisert 14. oktober 2022

En ambisiøs og flerfaglig bok som stringent fremstiller industrialiseringens mange samspillende mekanismer.

De fleste bøker jeg anmelder her i Forskerforum, er – på godt og vondt – «trygge» bøker som gir kløktige og oppsummerende fremstillinger av et sakskompleks eller et forskningsobjekt. Selv om de innimellom kan være både svært spennende lesing eller øyeåpnende informative om for meg helt ukjente fagfelt, hører det til sjeldenhetene at en bok på samme tid gir en god utlegning av et omfattende fagfelt, og på en vellykket måte samtidig gir en forholdsvis radikal ny fremstilling av det samme. Det har Kristine Bruland – professor emerita i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo med lang internasjonal fartstid – klart.

Kristine Bruland

Den industrielle revolusjon. Kapitalisme, industri og teknologi
Cappelen Damm Akademisk, 2022

240 sider

Veil. pris: kr 379       

Temaet for Brulands bok er som tittelen lover «den industrielle revolusjon» (med anførselstegn i teksten, for å avsverge uttrykket dets gjennomslagskraft). Temaet for boken er derfor like mye fagtermen som innholdet i denne revolusjonen. Boken går i rette med «det tradisjonelle synet som ser Storbritannia som det industrielle lederlandet som ved egen hjelp og på kort tid revolusjonerte seg selv, gjennom bruk av dampmaskiner og tekstilfabrikker, og som så andre land etterlignet». (Dette har jeg forresten med selvsyn og ganske nylig sett fremdeles er den fremstillingen det norske skoleverket bruker.)

Annonse

Som motvekt til denne sterkt forenklede historiefortellingen er Brulands perspektiv at «industrialiseringen [er] en langt bredere prosess; en langvarig teknologisk overgang i britisk kapitalisme, som var av global karakter». Denne langvarige prosessen definerer hun som «en teknologisk fase i den kapitalistiske økonomien som utviklet seg i Storbritannia fra rundt 1400», og dette er altså de lange linjene boken strekker – med en svært opplysende gjennomgang av samspillet mellom kapitalisme, industri og teknologi.

Gjennom å kombinere perspektiver fra flere fagområder og datakilder understreker Bruland kompleksiteten i prosessene, samtidig som hun beholder en stringens i utleggingen. Boken er forbilledlig i måten den formidler tidligere forskning på; her blir forskningen (og stereotypiene) som senere imøtegås, gjengitt presist på en måte som gjør at man selv kan ta stilling til Brulands eget prosjekt. Jeg har også lyst å fremheve en liten, men vesentlig detalj, apropos norsk og engelsk som fagspråk: I et klart norsk språk ivaretar hun den internasjonale forskningen ved nennsomt gjennomgående å sette engelsk begrepsbruk i parentes. Dette gjør at jeg – uten særlig dyptgående kunnskap om fagfeltene som gjennomgås – får en innføring i den internasjonale forskningens vokabular i tilfelle jeg skulle falle for fristelsen til å lese videre. Dette er kanskje spesielt interessant i måten Bruland også har et fremoverlent forhold til nye fagfelter på – hvis mangel på integrering kanskje er hennes teoretiske hovedmotivasjon for å skrive denne boken: «Forskningsområder som forbruk, kunnskapsutvikling og globale forbindelser er relativt nye, og har bare i den senere tid blitt gjenstand for langsiktig, grundig historisk forskning som knytter dem til industrialisering. På grunn av disse forholdene finner vi dessverre ingen allment akseptert teori eller en detaljert narrativ historie om industrialisering som inneholder alle sidene av den.»

Dette er altså Brulands ambisjon, får vi tro – og boken er i sannhet en tour de force som kanskje best kan beskrives som en historie om innovasjon. Dermed er bokens nedslagsfelt også bredt – og bør være interessant lesning for lesere som er interessert i så vidt forskjellige temaer som teknologiutvikling, globaliseringsmekanismer eller utviklingen av det kapitalistiske samfunnsmaskineriet: «Handelsdata, patenter og teknologihistorier tilsier at innovasjon ikke var begrenset til såkalte ledende sektorer eller industrier, men var til stede, ofte intenst til stede, praktisk talt på alle områder der det foregikk økonomisk aktivitet.»

Maskinen er forresten et viktig tema i boken: Et av bokens viktigste poenger er nettopp at det ikke er maskinen i seg selv som er avgjørende for industrialiseringens endelige suksess, men maskinverktøyet, det vil si maskiner og verktøy som ble utviklet for å lage andre maskiner. I faghistorien er det denne idéen om «nøkkelteknologier» Bruland vil til livs, og ved at hun i stedet sporer utviklingen av et rikt utvalg av ulike teknologier, klarer hun til stadighet (og overbevisende) å vise hvordan det ikke er snakk om én «industriell revolusjon», men om flere evolusjonære innovasjonsprosesser som strekker seg over århundrer. For eksempel kan vi lese om langtrukne utviklinger i landbruks-, nedkjølings-, glass- og kobberteknologier (og mange flere), noe som er en effektiv kur mot det enøyde synet på spinne- og dampmaskinenes avgjørende rolle.

  • Les også: