Av Julia Loge, journalist i Forskerforum
Publisert 9. september 2021 kl. 11:50
I mange år har jeg trodd at det var Torbjørn Røe Isaksen som lovet å presse mest mulig tannkrem ut av tuben mens Høyre satt i regjering. Ikke som i at han ville pusse tennene ekstra ofte, men i betydningen å gjennomføre mest mulig høyrepolitikk som det vil være like vanskelig å omgjøre som det er å få tannpastaen inn i tuben igjen. Hvordan har det gått for Isaksen og hans etterfølgere i Kunnskapsdepartementet?
En ting er sikkert, Høgskolen i Nesna er presset ut av tuben. Først presset inn i Nord universitet, og så lagt ned. Selv om både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjerne vil få høyskolen gjenåpnet, er det ikke sikkert det blir så lett. Høgskolen i Nesna hadde problemer også før strukturreformen.
Hele strukturreformen er nok kommet for å bli, det er vanskelig å se for seg at de store nye universitetene brytes opp. Høyre gikk til valg i 2013 på å «evaluere strukturen i høyere utdanning», og allerede i januar 2014 forskutterte Isaksen at en av konklusjonene i prosessen ville være å redusere antallet institusjoner.
En annen ting som definitivt er endret for all tid er gradsforskriften, som bestemte hvilke universiteter som fikk tilby enkelte prestisjefylte utdannelser. På samme måte som det har vært et rush av nye universiteter da det ble mulig, kommer det til å dukke opp en rekke nye steder som tilbyr juss eller psykologi nå som gradsforskriften er endret. Det er kanskje høyrepolitikk, for markedet avgjør mer hvem som tilbyr hvilke studier. Men det er ikke det de gikk til valg på, snarere tvert imot. I 2013 skulle det utvikles universiteter med ulike profiler, ikke flere breddeuniversiteter.
Mange vil nok også si at regjeringens effektiviseringskutt i offentlig sektor har presset mye tannpasta ut av universiteter og høyskoler. ABE-kuttene var på 1,3 milliarder kroner fra 2015 til 2019, stikk i strid med valgløftet om å øke grunnfinansieringen. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mener at universiteter og høyskoler har tjent på ABE-kuttene, fordi de har fått 4,7 milliarder mer til rådighet i den samme perioden. Mye penger er i hvert fall presset ut av tuben, for statens samlede utgifter økte med 16 prosent på de årene.
Det som står igjen i årets valgprogram, må jo være tannpasta som fortsatt sitter igjen i tuben. Etter åtte år i regjering er det kanskje de siste slantene, de som man må til med saks og klippe opp tuben for å få ut. I 2013 skulle finansieringsordningen for høyere utdanning evalueres, og de ble den, men nå skal den gjennomgås. Der sitter det tydeligvis litt igjen.
Noen av punktene er så åpenbare at de føles som fyllmasse. «Lage en ny langtidsplan i 2022». Det arbeidet er så godt i gang at de like gjerne kunne lovet å levere statsbudsjett, men uten å si noe om innholdet. Eller to sensorer, en lovendring som allerede er vedtatt. Uavhengig av hvem som overtar nøkkelen til Kunnskapsdepartementet i høst, blir nok dette gjennomført.
Uansett, det var ikke Isaksen, men Linda Hofstad Helleland som lovet å presse ut tannkremen.
