- Daglige spionangrep mot norsk forskning

Av Forskerforum

Publisert 23. mai 2012

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål.

Fakta

 

  • Ottosen-komiteen 1970: La grunnlaget for delingen mellom distriktshøyskoler og universiteter.
  • Hernes-utvalget 1988: Utredning som resulterte i høyskolereformen i 1994, da 98 statlige høyskoler ble slÃ¥tt sammen til 26.
  • Mjøs-utvalget 2000: Utredning som gjorde det lettere for høyskoler Ã¥ bli universitet.
  • Stjernø-utvalget 2008: Utredning som foreslo Ã¥ rasjonalisere 38 institusjoner til 8–10 landsdelsuniversiteter.

 

– Det er grunn til å tro at slike forsøk på å innhente informasjon som kan skade Norge foregår på daglig basis i norsk akademia, sier  Vegard Valther Hansen til Universitas.

Etterretningsforskeren ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener norsk forskning er utsatt for tradisjonell «stat mot stat»-spionasje, og spionasje for kriminelle og kommersielle formål.

– Trolig vil vi ikke oppdage, eller direkte merke konsekvensene av, de aller fleste tilfellene, sier han.

Han mener forskning innen våpenindustri, kjernefysikk, energi, cybersikkerhet og olje- og gassindustri vil være spesielt utsatt for utenlandsk etterretning. Også finansnæringen er utsatt, mener han.

Presser forskere

I januar i år kom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med sin trusselrapport for 2012. I den kommer det frem at etterretningsaktiviteten mot norsk forskning vil vedvare, og at vi må forvente en stadig mer systematisk og effektiv fremmed etterretningsvirksomhet. I den samme trusselrapporten kommer det også frem at enkelte av de statene som er mest aktive i etterretningen mot Norge har iverksatt militære opprustnings- og moderniseringsprogrammer. Disse landene vil bruke informasjon fra Norge for å styrke egen forskning og utvikling, også til militær opprustning, skriver Universitas.

PSTs trusselrapport forteller at et nyere trekk i etterretningen mot høyteknologi er enkelte etterretningstjenesters utilbørlige press mot studenter og forskere for å utlevere forskningsresultater til hjemlandet, nettopp for å styrke egen forskning og utvikling.

– Ingen grenser

– Vi forventer at norske forsknings- og utdanningsmiljøer kan motta studenter og forskere som forsøker å tilegne seg kunnskap og kompetanse som er relevant i et mulig våpenprogram, sier Siv Alsén, kommunikasjonsrådgiver i PST.

Ifølge NUPI-forsker Vegard Valther Hansen er det også en fare for at forskning som er under arbeid kan bli misbrukt.

– Mye spionasje foregår ved at nasjoner, men også bedrifter, forsøker å hente inn såkalt grå informasjon, forskning som er under utarbeidelse og ikke ennå publisert, men heller ikke hemmelighetsstemplet. Det er viktig for disse aktørene å hente inn informasjonen så tidlig som mulig og være først ute med informasjon eller utvikling av produkter, sier han.

– Det er ingen grenser for hvordan innhentingen av informasjon foregår, og det skjer ofte via en kombinasjon av menneskelige og teknologiske kilder, legger Hansen til.