Publisert 13. februar 2012 kl. 09:54
– Jeg syns det er veldig positivt at statsministeren går ut med et så klart forskningspolitisk standpunkt hvor han understreker forskningens betydning, sier leder i Forskerforbundet Bjarne Hodne.
I intervju med Forskerforum forrige uke uttrykte statsminister Jens Stoltenberg at forskningen står sentralt i samfunnsutviklingen i tiden fremover. Samtidig avviste Stoltenberg at forskningspolitikken er kapret av høyresiden i norsk politikk, og han avviste kritikken mot regjeringens forskningsutvalg.
– Bør lede utvalget
Det får ikke Hodne til å fravike sitt krav om at statsministeren bør ta styringen over regjeringens forskningsutvalg. Utvalget utformer retningslinjer for landets forskningsinnsats og fordelinger mellom hovedområder, og ledes av statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland.
– Det er bra at han snakker godt om regjeringens forskningsutvalg, men jeg mener fortsatt at det er nødvendig at statsministeren leder det. Dette er ikke snakk om sektorpolitikk, men overordnet samfunnspolitikk. Da mener jeg han er den beste til å lede utvalget for å synliggjøre forskningens samfunnsovergripende virkning, sier Hodne.
Hodne etterlyser samtidig mer realisert politikk fra regjeringen. Han er bekymret over den høye andelen midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger og at mange forskere opplever tid til forskning som et knapphetsgode.
– Regjeringen må levere
– Det er bra å posisjonere seg og klargjøre standpunkt i en kommende valgkamp, men det er vel så viktig å ferdigstille allerede presentert politikk i inneværende periode. I Soria Moria-erklæringen er det nedfelt at midlertidigheten skal ned og at grunnforskningen må styrkes. Det er snakk om å skape tillit til politiske uttalelser. Det visjonære skal følges av handling, sier Hodne som nå ønsker at forskernes arbeidsbetingelser tas på alvor av en samlet regjering:
– Vi vet jo at det har vært en stigning i budsjettene og at Stoltenberg er opptatt av kvalitet og effekt av bevilgninger. Dette støtter vi fullt og helt, men kvalitet og effektivitet er avhengig av arbeidsbetingelser. Svekket tid til forskning bidrar ikke til økt kvalitet og effektivitet. Forvaltningen av humankapitalen holder ikke mål, og det er et regjeringsansvar. Det kan ikke skyves ned på institusjonene for det er regjeringen som har satt målene og regjeringen må levere resultatene.
