EU: - La oss være realistiske

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 19. januar 2012

EUs kommissær for utdanning er mot innføring av studieavgifter i Europa, men medgir at medlemslandenes valg er diktert av finanskrisen.

eu----la-oss-v-re-realistiske


De færreste europeiske land har unngått kutt i høyere utdanning.

Fakta

 

  • Latvia har kuttet 48 prosent av budsjettet for høyere utdanning i 2009 og 28 prosent i 2010.
  • Italia planlegger å kutte 14 prosent fra 2011 til 2013.
  • Hellas opplever massiv vekst i studenttallet, samtidig som regjeringen har kuttet bevilgningene med opp til 35 prosent i 2010 og 2011.
  • I England er undervisningsbudsjettene kuttet drastisk og inntektene fra staten skal fra 2012 i stor grad erstattes med studieavgifter.
  • Scotland kutter undervisningsbudsjettene med 11 prosent.
  • Irland kuttet 9, 4 prosent i 2010 og 7 prosent i 2011.
  • Island kuttet 5 prosent i 2010 og 6-7 prosent i 2011.
  • Kutt på mellom fem og ti prosent er gjort i Nederland, Romania, Litauen, Estland, Spania.
  • Flere land har opplevd mindre kutt, mens de nordiske landene, Polen og Sveits er mer eller mindre upåvirket.

Kilde: EUA

 

– Universitetene må åpne opp for flere kategorier av mennesker. De må åpne opp for unge mennesker fra mindre privilegerte grupper, de må åpne opp for immigranter og for eldre medlemmer av samfunnet. En av våre utfordringer er demografiske endringer. Folk forblir, eller burde forbli, i arbeidslivet lenger og trenger mer utdannelse. Voksne som tidligere ikke har hatt mulighet til å ta utdanning må nå få muligheten.

Europa kutter i utdanning

Det sier EUs kommissær for utdanning Androulla Vassiliou i intervju med Forskerforum. Hun gjestet denne uken Norge i forbindelse med Kontaktkonferansen i regi av Kunnskapsdepartementet, som skal fungere som en møteplass mellom utdanningsinstitusjonene og departementet. EU-kommissæren benyttet også anledningen til å besøke Forskningsrådet og Stortingets utdanningskomité.

Vassiliou tegner på mange måter et dystert bilde av Europas fremtidsutsikter, og antyder at verdensdelen står ved et veiskille der Europas unge må motiveres til å ta høyere utdanning i langt større grad enn tidligere. Hun understreker at en av hovedutfordringene til Europa de neste årene er å utdanne nok kompetente arbeidstakere. Da har ikke Europa råd til at utdanning skal være en luksuvare, mener hun. På konferansen skrøt hun av Norges åpne utdanningssystem, i en tid der høyere utdanning er under press over hele Europa. Kun et fåtall land har unngått å kutte i utdanningsbudsjettene.

– Utdanning for alle

– Storbritannia har innført høye studieavgifter i kjølvannet av finanskrisen og de opplever at antallet søknader fra blant andre eldre søkere går ned. Samtidig knyttes studieavgifter til problemene med å rekruttere studenter fra lavinntektsfamilier. Hvordan vil EU takle at medlemsland gjør utdanning dyrere for folk?

– For det første er vi selvsagt mot innføring av studieavgifter. Av hensyn til like rettigheter er det klart at vi ønsker at utdanning skal være gratis for alle. Men la oss være realistiske. I disse alvorlige tider, føler mange land at de er nødt til å innføre avgifter. Det vi sier da er at hvis du må innføre studieavgifter, må du samtidig ha planer for å støtte de økonomisk underprivilegerte.

– For lite innovasjon

– Vi vil ikke at utdanning skal være en luksus eller et privilegium for de rike. Medlemslandene må tilby stipender og  studielån med lav rente. Vi introduserer også et nytt og innovativt opplegg gjennom Erasmus, hvor vi tilbyr et garantert studielån for studenter som vil ta en mastergrad i utlandet. Jeg vet at det ikke er sånn i Norge, men i de fleste land tilbys studielån enten kun på bachelornivå eller så kan de ikke tas med til et annet land enn hjemlandet.

– Hvilken rolle spiller utdanning og forskning i Europas deltakelse i den globale konkurransen om makt, økonomi og innflytelse?

– Dette er veldig relevant. Hvis vi vil gjøre Europa økonomisk og vitenskapelig konkurransedyktig, er vi nødt til å skape sterkere synergieffekter i kunnskapstriangelet «utdanning, forskning og næringsliv». Vi må få unge mennesker i Europa til å utvise mer entreprenørskap og bli mer innovative. I Europa forsker vi mye, men de unge mennesker er ikke så innovative, de bruker ikke forskningsresultatene til å gå videre. Det er fordi de er redde for å mislykkes. Det er ikke som den amerikanske mentaliteten hvor du kan mislykkes ti ganger uten at det er noe problem, men hvor du lykkes på den ellevte.

– Mener du mentaliteten er så ulik mellom USA og Europa?

– Ja. Ja. Så våre skoler må, og fra tidlig alder, virkelig endre tankegangen til våre unge, at de skal prøve! Selv i deres lek skal de være innovative. I deres konkurranser. Og de skal ikke være redde for nederlag, for nederlag er en lærdom på veien mot suksess. Hvis du lærer av det, vil du lykkes. Kunnskapstriangelet er veldig viktig og jeg er veldig glad for å se at statsråd Aasland også er veldig ivrig i å promotere det overfor universitetene, forskningsinstituttene og næringslivet.

– Det er for tiden et sterkt fokus på endringer i verdensmakten. Tror du Europa har mulighet til konkurrere med Asia?

– Det kommer an på investeringene. I fjor implementerte vi vår strategi for Europa 2020, som skal bidra til smart, inkluderende og bærekraftig vekst. Hvis vi tror på det og vi ønsker å lykkes, må vi få det til å fungere. Et av målene for Europa 2020 er at vi skal investere minst tre prosent av bruttonasjonalprodukt på forskning. Utdanning er selvsagt et av de andre målene. Hvis vi gjør dette og vi mener alvor, er jeg sikker på at Europa kan konkurrere som en verdensmakt.

– Men det krever en høy innsats?

– Å. En masse innsats, en masse besluttsomhet og forhåpentligvis en forbedring av den økonomiske og finansielle situasjonen.