Instituttsektoren:

Første smell på ti år

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 11. januar 2012

For første gang siden 90-tallet opplever instituttsektoren realnedgang i forskningsutgifter. Den kommer til å fortsette, spår SINTEF-ledelsen.

f-rste-smell-p--ti--r


Visekonsernsjef i SINTEF Reidar Bye mener resultatene fra 2010 også vil vise seg for 2011. (Foto: SINTEF)

Fakta
  • Spring ut frå Stortingsmeldingnr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, og Stortingsmelding nr. 48 (2002-2003)Kulturpolitikk fram mot 2014.
  • Skal slå saman museum under Kulturdepartementet til konsoliderte, det vil seie sterke og solide einingar.

  • Konsolideringsprosessen skulle vore gjennomført i 2009, men held fram som aldri før.

 

– Etter tre år med vekst i 2006, 2007 og 2008, ser vi at veksten har stoppet opp og det går litt ned i 2009, 2010 og 2011.

Det sier visekonsernsjef i forskningsinstituttet SINTEF Reidar Bye til Forskerforum.no. Han bekrefter inntrykket fra de siste tallene fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). De viser at instituttsektorens totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) endte på 10,4 milliarder kroner i 2010. Det er en nominell oppgang på 1,5 prosent fra 2009, men korrigert for lønns- og prisstigning innebærer det en realnedgang på 1,7 prosent.

Resultatet: – Antall årsverk har blitt noen færre de siste årene, forteller Bye.

Finanskrsien preger forskningen

I vanskelige tider har bedriftene måttet spare inn på forsknings-tjenester.

For SINTEFs del har den økonomiske situasjonen medført reduksjon i staben for å sikre bunnlinja. Ifølge Forskningsrådets årsrapport for forskningsinstituttene økte SINTEF sitt driftsresultat fra 53,2 millioner kroner i 2009 til 79,1 millioner i 2010, til tross for nedgang i inntekter fra næringslivet.

Nedgangen i sektoren har vært størst ved næringsrettede institutter som opplevde en realnedgang på vel 3 prosent. Statistikken viser en betydelig nedgang i finansiering fra næringslivet på vel 8 prosent, mens finansieringen fra Forskningsrådet og utlandet økte med henholdsvis vel 3 og nær 4 prosent, skriver NIFU.

– Det kan se ut til at hovedårsaken til realnedgangen henger sammen med redusert finansiering fra norsk næringsliv. Det kan tenkes at det er et etterslep fra forrige finanskrise. Det er en nærliggende forklaring at bedriftene i vanskelige tider har måttet spare inn på kjøp av FoU-tjenester fra instituttene, sier seniorrådgiver Bo Sarpebakken ved NIFU, som har ansvaret for FoU-statistikken for instituttsektoren.

Næringslivsrettet forskning sliter

Han forteller at den delen av instituttsektoren som er innrettet mot å betjene tekniske og industrielle problemstillinger som regel er mest utsatt for konjunktursvingninger.

– Næringslivet finansierer mest på den teknisk-industrielle siden. Men det er ikke slik at det bare slår ut for institutter som i hovedsak betjener næringslivet, sier han. Alle instituttgrupper hadde realnedgang i FoU-utgiftene i 2010 sammenlignet med året før.

Ved gigantinstituttet SINTEF kan visekonsertsjef Reidar Bye bekrefte det generelle bildet. Han mener det er en tydelig sammenheng med finanskrisen.

– Vi opplever at det er en klar nedgang over to år etter finanskrisen slo inn i 2008. Ser vi på industriandelen har den gått ned fra 45 prosent i 2008 via 39 i 2009 til 36 prosent i 2010. Det opplever vi som krevende og som et bilde på at det er tøffe tider for industrien. Spesielt den landbaserte industrien og næringslivet har hatt problemer, men også i perioden etter finanskrisen har det vært en tøff periode for olje og gass, sier Bye.

Skjerpet konkurranse i EU

Han ser ingen umiddelbar endring i det foregående året. Den økonomiske situasjonen i Europa har vært for krevende.

Med den økonomiske krisen i EU vil det strammes inn på forskningsmidlene og konkurransen om midlene vil bli stor.

– Bildet for instituttsektoren i 2011 er ganske likt for 2010. Vi ser en konsolidering og en viss realnedgang i forskningssatsingen. Jeg skal ikke gjette på andelen fra industrien, men den har ikke løftet seg. Vi ser også en tydelig todeling i den norske økonomien med en god utvikling i olje og gass og en veldig krevende utvikling for den landbaserte industrien. Den utviklingen er nok forsterket i 2011 på grunn av den tøffe økonomiske situasjonen Europa er utsatt for.

Bye er glad for at den offentlige andelen har økt i perioden, og har fungert som en motkonjuktur for forskningsinstituttene. Samtidig har den internasjonalt finansierte forskningen økt noe. Ifølge Bye er det bare et tidsspørsmål før konkurransen om forskningsmidlene i EU blir enda hardere.

– Spesifikt har vi jobbet i flere år med at våre inntekter fra EUs forskningsprogrammer skal øke vesentlig. Det er også en arena hvor vi opplever enda større konkurranse fremover. Med den økonomiske krisen i EU vil det strammes inn på forskningsmidlene og konkurransen om midlene vil bli stor.

– Et godt tiår

Sarpebakken i NIFU understreker at instituttsektoren kommer godt ut når man ser på driftsresultatene, slik disse fremkommer i nøkkeltallene som forskningsinstituttene rapporterer årlig til Forskningsrådet.

Bunnlinja er bedre i 2010 enn tidligere år.

– Det virker som om det har funnet sted en konsolidering i sektoren. Instituttene har jevnt over klart seg veldig bra resultatmessig. Med noen få unntak leverer de gode resultater, selv om det har vært en realnedgang i FoU-utgiftene. Det kan se ut til at instituttene har tilpasset seg markedssituasjonen. Bunnlinja er bedre i 2010 enn tidligere år, noe som er viktig å ta med når ressursene kanskje ikke har vokst like mye som man skulle ønske. Instituttene har også en økende aktivitet på andre indikatorer, som for eksempel vitenskapelig publisering og deltakelse i EUs rammeprogrammer.

Selv om 2010 endte opp som det første året med realnedgang i FoU-utgiftene siden 1999, mener Sarpebakken totalbildet vitner om et godt tiår for instituttsektoren.

– Det har vært et solid tiår for sektoren sett under ett, absolutt.