Forsker får hjernekraftpris for å tiltrekke seg insekter
Annonse
Annonse

Forsker får hjernekraftpris for å tiltrekke seg insekter

Av Julia Loge

Publisert 6. november 2020

Nibio-forsker Gunda Thöming har disket opp med blomster, hotell og parfyme for at gulløyene skal komme og spise bladlus.

Marihøner, blomsterfluer, gulløyer og til og med snylteveps er egentlig nyttedyr, ifølge Nibio-forsker Gunda Thöming. Nå har hun vunnet Forskerforbundets Hjernekraftpris for forskning på hvordan insekter kan brukes som plantevern.

«Ved å spille på lag med naturen og bruke mangfoldet som allerede finnes, viser Thöming hvordan vi kan redusere bruk av giftige plantevernmidler og bedre kvaliteten på matvareproduksjonen», står det i juryens begrunnelse.

– Det er så kult, det viser at det vi jobber med er viktig og interesserer flere enn bare oss, sier Thöming til Forskerforum.

Prisen deles ut under Forskningspolitisk seminar som Forskerforbundet arrangerer 10. november.

Hotell og parfyme

Ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har de forsket på hva jordbruket kan gjøre for å tiltrekke seg og hjelpe nyttige innsekter.

Gunda Thöming har jobbet med biologisk bekjempelse i over 20 år. Foto: Nibio

«Enkelt sagt må vi sørge for gode leveområder for insekter med tilgang på mat, beskyttelse og overvintringsplasser i landbruksarealer», står det i Thömings vinnerbidrag.

Hun forsker på hvordan luktstoffer kan brukes for å erstatte kjemiske plantevernmidler.

– Det var en tilfeldig observasjon at dette luktstoffet var kjempetiltrekkende for gulløyene, sier Thöming.

De siste sju årene har hun forsket på gulløyer, som er noen to til tre centimeter lange, grønne innsekter med nærmest gjennomsiktige vinger. De voksne innsektene er veganere og flagrer omkring og spiser pollen og nektar, men larvene deres er rovdyr. De spiser bladlus.

For å finne lusene, lukter gulløyene seg fram til planter som sender ut nødsignaler om at de er under angrep. Der legger de egg, slik at neste generasjon vokser opp midt i matfatet.

Fakta
Hjernekraftprisen

Forskerforbundet deler hvert år ut Hjernekraftprisen.

Medlemmer oppfordres til å sende inn sin fortelling om betydningen av forskning og utviklingsarbeid.

Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet.

Thöming og Nibio har laget luktpasta og planteparfyme som gir fra seg lignende lukt og hjulpet til med innsektshoteller der gulløyene kan overvintre, samt blomster rundt åkeren som gir de voksne gulløyene noe å spise.

«Etter 4 år med feltforsøk i korn viser det seg at en plantevernstrategi med planteparfyme, blomstrende åkerkant og overvintringsplasser for gulløyene, fremmer biologisk bekjempelse av bladlus. Mengden av gulløyer øker og antall bladlus holdes under økonomisk skadeterskel.»

Bonde tipset om prisen

Nå jobber Thöming med å lage luktstoffer som skal tiltrekke seg ikke bare gulløyer, men også for eksempel marihøner, blomsterfluer og snylteveps.

– Vi har funnet luktstoffer for marihøne, men vet ikke hvordan vi kan bruke det i en bekjempelsesstrategi.

Thöming er også opptatt av hvilke endringer som må til for at gulløyene skal kunne brukes for poteter, grønnsaker og juletrær også, ikke bare korn. Og hvordan denne metoden kan ta steget fra forskning til matprodusentene.

– Vi jobber sammen med luktindustrien for å finne en bra, enkel og ikke så dyr måte til å bruke dette. Det er et lovende område, og det er så kult at matprodusenter i Norge er veldig interesserte.

Thöming forteller at det var en kornprodusent i Indre Østfold som hørte presentasjonen hennes og foreslo at hun skulle sende inn sammendraget sitt til Hjernekraftprisen. Men det må sies at kornbonden også er forsker.

Replikasjon og utgravninger

1. plassen i Hjernekraftprisen gir vinneren 80.000 kroner. I år er det også en delt andreplass, der begge vinnerne får 60.000 kroner.

Håvard Rudi Karlsen fra NTNU har vunnet med et bidrag om «reproduksjonskrisen», altså om man kan stole på forskningsfunn. Han er stipendiat i psykologi og har tolket utlysningen annerledes enn de fleste, i stedet for å vise fram egen forskning, har Karlsen laget video som viser fram andres forskningsarbeid.

«Med tydelig formidlingsglede og humor tar  Karlsen oss med på en dristig søken etter universell sannhet», står det i juryens begrunnelse.

Her kan du se Karlsens video:

På andreplass kommer også Christopher Henshilwood fra Universitetet i Bergen med bidraget «Mother Africa», som er en utstilling om menneskehetens felles opprinnelse i Cape provinsen i Sør-Afrika.

«Funnene som er gjort har universell betydning og utstillingen har fått mye oppmerksomhet. (…) Ved å gå 100 000 år tilbake i tid kan vi finne grobunn for at framtiden ikke ligger ikke ligger i fremmedfrykt, men i samarbeid som stammer fra en felles global menneskehet», står det i juryens begrunnelse.  

  • Les om fjorårets vinnere: