Av Forskerforum
Publisert 10. august 2011 kl. 09:00
– Konspirasjonsteoretikerne leter etter evidens som gir argumenter for konspirasjonsteorien. Vitenskapen derimot baserer seg på det sannsynlige, ikke det mulige, sier Frank Aarebrot. (Foto: Studentersamfunnet i Bergen)
– De siste tre årene har temperaturen i debattene steget jevnt. Det er blitt mer krigsretorikk basert på konspirasjonsteorier. En av de mest brukte er det demografiske argumentet om at muslimene blir så mange at de til slutt kommer til å ta over hele de europeiske samfunnet. Det er selvfølgelig bare tull, sier Kristian A. Bjørkelo til universitetsavisen På Høyden.
Har gitt opp
Han har skrevet hovedoppgave om nynazister og fulgt de høyreekstreme nettdebattene i en årrekke.
Bjørkelo mener debatten møter lite motbør fordi folk har gitt opp å argumentere imot usaklighetene og konspirasjonsteoriene. Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved UiB, mener det er på tide at akademia konfronterer nettdebattantene med forskningsbasert fakta.
– Må ta ansvar
– Min utfordring til akademikerne er at de må ta på alvor sitt formidlingsansvar og orke å gå i dialog med uakademiske personer på nettet. Dette ansvaret er den største utfordringen vi har på universitetet i dag. Vi må på en helt annen måte enn tidligere ut i samfunnet og være aktive i debattene, sier Aarebrot til På Høyden.
Han sier at grunnlaget for alle konspirasjonsteorier er den positive interferens, at det letes etter alle fakta som kan understøtte teorien mens opplysninger som peker i motsatt retning blir underslått.
Påviser svakheter
– Konspirasjonsteoretikerne leter etter evidens som gir argumenter for konspirasjonsteorien. Vitenskapen derimot baserer seg på det sannsynlige, ikke det mulige. Vi må holde fast ved den hypotetisk-deduktive metode, og det viktigste vi da kan bidra med er å gå inn på disse bloggene og påvise svakheter i argumentasjonen, sier Frank Aarebrot.
Bjørkelo innrømmer selv at han har gitt opp å diskutere med høyreekstreme nettdebattanter, men mener hendelsene 22. juli krever nytt engasjement.
– Nå må vi bare mobilisere igjen. Etter terrorangrepene føler jeg et ansvar for å være aktiv og kontre paranoid islamofobi med fakta, mener Bjørkelo.
– Viktig ikke å være feig
Aarebrot mener universitetet og spesielt samfunnsfagene bør gå inn og undersøke de dype strukturene i samfunnet i kjølvannet av terrorangrepet.
– Det må være lov å stille spørsmål om innvandringen har gått for fort eller om vi har tilstrekkelig integrering i det norske samfunnet. Nå er det viktig å ikke være feig eller la seg skremme slik universitetet gjorde under karikaturstriden da de fjernet forskningsmateriell fra weben med tegninger av profeten Muhammed, sier Aarebrot.
Universitetet kan bidra til at nasjonen kommer seg videre etter traumet ved at det holdes fast ved den akademiske fagligheten, mener Frank Aarebrot.
