Av Ida Jahr
Publisert 4. september 2020 kl. 13:05
Siden 2003 har Universitetsforlaget gitt ut 72 bøker i «Hva er»-serien: lettfattelige innføringer til begreper, skrevet av fagfolk. Vi har fått introduksjoner til kreativitet, krig og kropp. I bok nr. 70 tar kriminolog Nicolay B. Johansen på seg å forklare begrepet kriminalitet.
Johansen har en (retts)sosiologisk tilnærming, som passer godt til å forklare kriminalitet til et allment, interessert, publikum. Det sosiologiske blikket gjør at Johansen kan begynne med at definisjonen på en kriminell handling er en handling som kan straffes. En handling er altså ikke kriminell i seg selv; det må gjøres en kobling mellom handlingen (å true med kniv) og en forordning i lovverket (det er ikke lov å true med kniv) for å skape kriminalitet. Denne koblingen må gjøres av en person (et vitne, den fornærmede, en ansatt i politiet), og den gjøres ved å beskrive handlingen. Johansen vil argumentere for at jo tynnere beskrivelsen er, jo enklere er det å gjøre denne koblingen. «Han trakk kniv» er enklere å få til å passe med lovteksten enn «Han følte seg truet og viftet med en smørkniv». Dette er en nyttig og overførbar påminnelse for alle som jobber i felt der menneskelig erfaring må oversettes til å passe overens med allerede fastlagte beskrivelser. Leger må koble beskrivelser av levd erfaring til diagnosekriterier, NAV-byråkrater til forordninger.
Johansen forsøker altså å belyse hva kriminalitet er ved å sette det juridiske kartet opp mot handlingenes terreng. Når boka ikke er så vellykket, er det desverre fordi Universitetsforlaget ikke har gjort jobben sin. Forlaget reklamerer med at «Hva er»-bøkene er «velskrevne introduksjoner» skrevet av «noen av Norges fremste fagformidlere». Dette er språk som forplikter, en forpliktelse de denne gangen ikke har overholdt. Johansen er kunnskapsrik og interessert og trekker frem interessante perspektiver. Men for å komme frem til disse, må selv en leser med noe samfunnsvitenskapelig bakgrunn kjempe seg forbi et tungt og til tider uhåndterlig språk. Teoretisk stoff trenger gode metaforer og gode eksempler for å gjøres enkelt fordøyelig, og begge deler er det en viss mangel på her.
Teksten kunne altså med fordel ha vært mer gjennomarbeidet i redigering. Slik som det står nå, har Johansen en tendens til omstendelige setninger, og blandede metaforer som skaper forstyrrende bilder i hodet. Jeg kan ikke være med på at en fremvekst av anti-elitistisk retorikk i politikken kan gi «de rådende konfliktlinjene en ekstra omdreining», hvor mye jeg enn er enig i tanken bak.
Det er også problemer på strukturnivå. Antallet «som sagt», «som nevnt», «som nevnt ovenfor», og «se nedenfor» tilsier enten at teksten kunne trengt en omstrukturering, eller rett og slett at det har foregått en litt for rask omstrukturering litt for sent i prosessen. Jeg vil ikke «se nedenfor» for å finne ut hva Johansen mener med at kriminalisering som virkemiddel «avslutter den politiske dimensjonen». Jeg vil at han skal underbygge argumentet sitt.
Universitetsforlaget var blant de tre norske forlagene som hadde høyest driftsmarginer i 2019. De burde ta seg råd til å gi ordentlig redaksjonell støtte til fagformidlerne sine. Jeg vil veldig gjerne lese en 2. utgave av denne boka, for jeg aner omrisset av en god bok, men denne er rett og slett ikke ferdig.
Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.
