Av Forskerforum
Publisert 29. april 2014 kl. 15:20
Tirsdag ettermiddag offentliggjorde Unio sitt krav i lønnsforhandlingene med staten. For å ta igjen fjorårets etterslep til industrien krever Unio 3,8 prosent lønnsvekst for statlig ansatte.
– Det er nødvendig for at staten skal få tak i de kunnskapsrike folkene den trenger for å levere de tjenestene den skal, sier Sigrid Lem i en pressemelding.
Hjerneflukt fra staten
Forhandlingslederen for det statlige tariffområdet i Unio, og generalsekretær i Forskerforbundet, viser til at industriansatte i snitt tjener rundt 120 000 mer enn statsansatte. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er avstanden enda større blant høyt utdannede. Årslønnen for ansatte med mer enn fire års utdanning i industrien er 180 000 kroner høyere enn i staten.
– Den kraftige veksten i ulik verdsetting av utdanning i staten og det private er ikke bærekraftig. Staten kommer til å oppleve hjerneflukt og vil ikke få tak i de kunnskapsrike folkene den trenger for å levere de tjenestene som samfunnet trenger om den ikke gjør noe med utviklingen, sier Sigrid Lem.
– Moderat krav
Bakgrunnen for kravet på 3,8, som er det samme kravet som er fremsatt av Unio i det kommunale tariffområdet, er resultatet i industrien i fjor og i år. Forhandlingene i konkurranseutsatt industri utgjør det såkalte frontfaget, som setter rammen for oppgjøret i de øvrige tariffområdene. Selv om årets industrioppgjør anslagsvis får en ramme på 3,3 prosent, krever Unio et halvt prosentpoeng mer fordi staten endte med et lønnsetterslep i forrige tariffperiode. Det har Unio-leder Anders Folkestad vært klar på at skal kompenseres i årets oppgjør.
– Vårt hovedkrav er en reduksjon i lønnsgapet til privat sektor. Det er et moderat krav og i realiteten å be om det samme som industrien har fått, pluss de pengene staten skylder sine ansatte fra oppgjøret i fjor, utdyper Lem.
Vil kreve justeringspott
En annen kampsak for Unio blir å overbevise motparten om at det skal settes av en pott til justeringsforhandlinger, som brukes til å gi ekstra lønnsløft for utvalgte grupper.
– Det viktig at dagens modell revitaliseres ved at alle elementene tas i bruk. Det kan bidra til å gi et ekstra løft til utdanningsgruppene gjennom justeringsforhandlinger i juni, sier Lem.
Forhandlingsfristen er natt til første mai. Hvis ikke partene kommer til enighet går forhandlingene til mekling hos Riksmekleren.
