Publisert 30. mars 2012 kl. 09:55
– Dette er en unik allianse. Vi har stått hardt på våre særinteresser, men vi kom frem til dette.
Nils Christian Stenset, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, sto denne uken for presentasjonen av «Kunnskapserklæringen», elleve organisasjoners innspill til den kommende forskningsmeldingen. Forskningsmeldingen som presenterer regjeringens visjoner og planer for norsk forskning, skal legges frem for Stortinget våren 2013. Foruten Vitenskapsakademiet, er «Kunnskapserklæringen» signert Abelia, Forskerforbundet, Forskningsinstituttenes Fellesarena, Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Norsk Industri, Norsk studentorganisasjon, Norsk Tjenestemannslag, Universitets- og høgskolerådet og Tekna.
Forslagene ble presentert på Innspillskonferansen mellom sektoren og Kunnskapsdepartementet.
Forslagene er:
Langsiktig og helhetlig
Stenseth vektla spesielt at den langsiktige forskningen måtte styrkes. Der møtte han gjenklang i Kunnskapsminister Kristin Halvorsen som i presentasjonen av sitt syn på forskningen, tok til orde for å satse på forskningen vi ikke vet hva vil føre til. Stenseth understreket videre at finansieringsmodellen i norsk forskning må bedres gjennom bedre koordinering av forskningsmidlene fra de ulike departementene.
– Departementene bør ta større ansvar for den grunnleggende og langsiktige forskningen. Regjeringen som helhet må bidra og departementene må bidra sterkere, sa Stenseth.
Posititiv respons
Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet, som er en av organisasjonene bak «Kunnskapserklæringen», opplevde at Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var positiv til innspillene.
– Vi opplevde positiv respons fra statsråden på erklæringens helhetlige og sektorovergripende tilnærming til de utfordringer samfunnet står overfor – utfordringer som bare kan løses ved kunnskap og hjernekraft, sier Hodne.
– Statsråden fremstod som både lyttende og offensiv og med et uttalt ønske om å videreføre den gode dialogen Tora Aasland har hatt med organisasjoner og institusjoner. Hun la vekt på at hun var minister for hele kunnskapskjeden, fra barnehage via skole til høyere utdanning og forskning. Det helhetsperspektivet hun la på det totale utdanningsløpet viser statsrådens oppfatning av sammenhengen mellom de ulike utdanningstrinnene og forskningens betydning både for kvaliteten i utdanningen og kunnskapens viktighet for velferd og verdiskaping, sier Hodne.
Forventer resultater
Han tror Halvorsen vil ha gjennomslagskraft i regjeringen, og har samtidig klare forventninger til hvilke problemer hun skal forsøke å løse.
– Vi har tro på at hun vil sette betydningen av kunnskap på dagsordenen både innad i regjeringen og i samfunnsdebatten. Forskeforbundet vil legge opp til en konstruktiv samarbeidslinje med den nye statsråden, og i samarbeid med henne vil vi spesielt vektlegge en sterk redusering av midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren og i helseforetakene. Vi vil også få frem løsninger på problemet med manglende tid til forskning og utvikling. På disse to områdene vil statsråden få bruk for sin politiske handlekraft, og vi forventer at hun lykkes.