Publisert 2. februar 2021 kl. 08:03
«Halvparten av lærerne er ikke trygge på at studentene får god nok undervisning i den nye, digitale undervisningssituasjonen» kom det fram i en undersøkelse Forskerforbundet gjorde blant medlemmer i universitets- og høyskolesektoren tidligere i år.
Mens rundt 70 prosent av de vitenskapelige ansatte melder at de jobbet utover normal arbeidstid våren 2020, sier 80 prosent at de brukte mer tid til å forberede og gjennomføre undervisning enn det de gjorde for korona.
– Dette er en stor bekymring for oss. Nå betaler studenter og undervisere dyrt for at regjeringen har brukt ostehøvelen på det administrative støtteapparatet sju år på rad. En ting er at det er et akutt behov, som har blitt forsterket under pandemien. Men dette er egentlig ikke noe nytt, sier Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet.
Hun mener regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) har gått hardt utover det teknisk- administrative personalet ved universiteter og høyskoler, noe som har forverret situasjonen for undervisere under koronapandemien. Siden regjeringen innførte reformen fra budsjettåret 2015, for å sikre mer effektiv drift av offentlige virksomheter, har offentlige etaters årlige budsjetter blitt kuttet med 0,5 prosent.
– Det har blitt kuttet en og en halv milliard i ABE-reformen over sju år. Mye av kuttene er tatt under et ønske om å såkalt effektivisere. Men som vi ser i undersøkelsen, så er dette ressurser som det er alvorlig at man mister, som forskere og undervisere trenger, sier Lind.
Forskerforbundet-lederen viser til Apiks-undersøkelsen, som i 2018 kartla hvordan ansatte i universitets- og høyskolesektoren blant annet opplevde arbeidssituasjonen og organiseringen i egen forskningsinstitusjon.
– Der så vi at vitenskapelig ansatte allerede i perioden 2013 til 2018 opplevde gradvis mindre teknisk bistand både til undervisnings- og forskningsbiten. Den kompetansen som de teknisk administrative representerer glimrer nå med sitt fravær. Kuttet i denne tjenesten gjør at mye av arbeidsoppgavene har blitt flyttet over til de som underviser, sier Lind.
I løpet av det siste året har Malcolm Langford, jussprofessor og leder av CELL, et senter for fremragende utdanning ved Universitetet i Oslo, flere ganger tatt til orde for en krisepakke til digital undervisning.
– Vi trenger en ordentlig krisepakke som ser på underviseres bruk av tid og på nivå av teknisk støtte, sier Langford.
– Digital undervisning innebærer både en teknisk og en pedagogisk omlegging. Vi ser fra tidligere forskning at det tar tid å omstille til god digital undervisning, og at man ofte trenger hele institusjonen med seg. Men med korona fikk vi det i fanget og måtte omstille oss over natten. Det var faktisk underviserne selv som måtte stå for det meste av overgangen, sier han.
Langford mener regjeringen legger mye press på undervisere.
– De vil ha høy kvalitet på den digitale undervisningen og at vi legger ut alt på nett. De forventer også at vi skal omstille oss fra en dag til den neste. Før nyttår måtte vi planlegge for helfysisk og hybrid undervisning, men det ble digital undervisning. Og slik vil det fortsette dette året, sier han og fortsetter:
– I tillegg fortsetter ABE-kuttene. De tar ikke høyde for forskning fra de siste 20 årene som viser at administrasjonen er viktig for den digitale omstillingen. Mange av heltene i den digitale dugnaden er administrativt ansatte som har jobbet usynlig, vi kan ikke bare skjære dem bort. Hvis vi hele tiden må planlegge for ulike scenarier så blir vi utbrent. ABE-kutt er arbeidsmiljøfiendtlig, og i en pandemi er det en uting. Vi må ta den psykososiale dimensjonen på alvor.
Før helgen kom det imidlertid en gledelig nyhet. I regjeringens nye krisepakke for studenter er 150 millioner kroner satt av til nye studentjobber ved utdanningsinstitusjonene. Allerede i mai foreslo Langford og noen kollegaer å bruke læringsassistenter for å lette på arbeidsmengden ved digitale forelesninger.
– Det er lurt på mange måter. Læringsassistenter er ofte litt teknisk bedre enn oss gamlinger, men de kan også hjelpe til med det interne i klasserommet og med læringsmiljøet. De kan hjelpe til med å svare på spørsmål på chat eller å følge opp på e-post i etterkant, sier han.
– I et koronaperspektiv, så kan det også hjelpe studentene økonomisk, så vel som den norske økonomien. Mange har mistet jobbene sine, og trenger midler til å overleve i tillegg til lånekassen. Det er skikkelig vinn-vinn. Så endelig kan vi gi en stor takk til regjeringen – selv om det er seks måneder for sent.
Guro Elisabeth Lind er enig i at studentjobber kan hjelpe på undervisningssituasjonen under nedstengingen. Men dette er bare en kortsiktig løsning, påpeker hun.
– Ja, nå under lockdown, så kan det være en god måte å avhjelpe situasjonen. Det er en fin måte for studentene til å bruke kompetansen sin og til å tjene litt ekstra penger. Men det er like viktig å tenke på langsiktig ivaretakelse av underviseren, sier Lind.
Hun mener vi både må tenke kortsiktig krisehåndtering, samtidig som vi må bygge opp de tekniske ressursene på lang sikt.
– Det siste er nettopp en satsning på de ressursene som de teknisk-administrative representerer. De er en kjemperessurs ved institusjonene, som kan bistå inn i digital undervisning, men også til å møte andre krav i tiden som nye arkiv- og datalagringsløsninger. Også nå når vi ser at det er et signal om at livslang læring vil bli sentralt. Så vi må tenke langsiktig og bygge opp de tekniske ressursene.
– Hvem bør står for finansieringen? Er det institusjonene eller regjeringen sitt ansvar å sørge for teknisk bistand?
– Jeg mener dette er friske midler som må komme utenfra. Det er urealistisk at dette skal komme innenfra. ABE-reformen har fått alvorlig konsekvenser for institusjonene.
– Er du bekymret for kvaliteten på undervisningen og for studentenes læringsutbytte?
– Jeg er bekymret fordi vi går inn i et semester med signaler om strenge tiltak. De ansatte har strukket seg langt, og lenger enn langt, både i forrige semester og inn i dette semesteret. Mange er overarbeidet og slitne, og de bruker mye av fritiden for å kunne levere, sier Lind.
– Det er fantastisk hvordan underviserne har stått på, men det holder ikke med godvilje. De må ha ordnede rammer og ressurser. Merarbeidet må kompenseres.
