Nordnorsk på ung universitetstopp

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 20. juni 2013

Universitetet i Tromsø figurerer på listen over verdens hundre beste, unge universiteter.

nordnorsk-p--ung-universitetstopp


Rangeringer vil alltid være et surrogatmål på det vi egentlig gjør. Det store spørsmålet er om vi har gjort en forskjell, sier rektor Jarle Aarbakke.

Fakta

 

  • Også kalt «tellekantsystemet».
  • Innført ved universiteter og høgskoler i 2006.
  • Registrerer publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter.
  • Publiseringspoeng utløser økonomiske midler til «opphavsinstitusjonen».
  • I 2013 gir en artikkel i et tidsskrift på nivå 1 ett poeng, tilsvarende 31 952 kroner, mens nivå 2 gir tre poeng, tilsvarende 95 856 kroner. En bok gir 159 760 kroner på nivå 1 og 255 616 kroner på nivå to. Artikler i antologier gir 22 366 kroner på nivå 1 og 31 952 kroner på nivå 2. 

– Vi er godt fornøyd med plasseringen, sier rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø.

Som eneste norske universitet er UiT inne på Times Higher Educations liste over de hundre beste universitetene som er yngre enn femti år. UiT havner i år på en 56. plass, ned fra plass 43 i fjor. Samtidig har universitetet fått en noe høyere poengsum enn året før, som kan tyde på at konkurransen har blitt noe hardere.

«Stigende stjerner»

Listen «tilbyr et blikk inn i fremtiden, den viser ikke frem institusjonene med flere hundre år lange historier, men stigende stjerner som viser stort potensiale», skriver Times Higher Education om rangeringen. Rangeringen tar hensyn til at mange toppuniversiteter i verden har brukt flere hundre år på å bygge opp rykte, status og økonomi til å bli verdensledende. Rangeringen legger derfor også mindre vekt den akademiske statusen institusjonene har fra før. For Aarbakke vitner dagens plasseringer på ulike rangeringer allerede om gode resultater for det unge universitetet som ble opprettet i 1968.

– Det er fire universiteter i Norge som i det hele tatt figurerer på slike lister, både for unge og eldre universiteter. Det er vi, UiO, UiB og NTNU. Der er vi ofte rundt 300. plass. Det er topp to prosent blant de 17  000 universitetene i verden. De som har vært med i et maratonløp med 17 000 deltakere, vet at man er veldig god om man kommer blant de to første prosentene, sier Aarbakke, som antyder at det er utopisk å tro at norske universiteter skal befinne seg helt i toppen.

Aarbakke: – Gi meg 18 milliarder

– De som ligger på topp ti, ligger der fordi de har et kjempeforsprang. Der hvor de norske universitetene befinner seg, er det mange som kommer bakfra. Og som jeg pleier å si – hadde jeg hatt 18 milliarder på bok, som Harvard, hadde UiT også vært blant de ti beste i verden. Men når det gjelder denne listen, er vi godt fornøyd med plasseringen, sier han.

Til sammenlikning har det svenske Universitetet i Umeå den sterkeste nordisk plasseringen på listen, med sin 29. plass. Det er også langt større med rundt 34 000 studenter, mens UiT har rundt 10 000 studenter.

Samfunnsoppdraget viktigst

UiT får størst poengsum på internasjonalisering og siteringer, mens de får noe lavere poengsum på forskning og undervisning. Aarbakke anser at det er viktig å bli målt på slike variabler, men mener det er en forskjell mellom utføre et samfunnsoppdrag som universitet og bli rangert internasjonalt.

– Vi ønsker å være gode på alle disse variablene og vil arbeide videre med det. Men jeg må si – selv om slike målinger er kommet for å bli, må de alltid vurderes med en klype salt. Det er viktigere for oss at vi konsentrerer oss om å gjøre de riktige tingene, enn å rykke opp på disse rangeringene. Vi skal levere velutdannet ungdom til samfunnet rundt oss, både til Nord-Norge og til hele landet.

Vil gjøre en forskjell

– Hvilke ambisjoner mener du UiT bør ha i en internasjonal sammenheng?

– Vi bør ha som ambisjon å jobbe så godt med undervisning, forskning, næringsliv, samfunnsliv at vi som en konsekvens av det rykker opp og hevder oss i internasjonale rangeringer. Men rangeringer vil alltid være et surrogatmål på det vi egentlig gjør. Det store spørsmålet er om vi har gjort en forskjell. Har vi funnet sammenhenger mellom arter i polhavet som gjør at v i kan forklare økologiske forandringer? Har vi gjort geologiske undersøkelser som vi kan utnytte kommersielt? Svaret er ja, vi har utdannet de geologene som fant Norne-feltet som hittil har gitt den norske stat 200 milliarder kroner i inntekter. Vi har nå Norges beste lærerutdanning – det betyr at vi hever standarden i norsk skolevesen på sikt. Og vi vil være et sted med godt arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Dette er for meg de virkelige målene. Om vi glir litt opp og ned i det tett befolkede rankingfeltet er mindre viktig.