Av Forskerforum
Publisert 22. mai 2012 kl. 09:33
I en ny internasjonal måling av høyere utdanning, kommer de skandinaviske landene svært godt ut. Det er universitetsorganisasjonen Universitas 21, bestående av 23 forskningsuniversiteter verden over, som står bak målingen.
– Inntil nylig har det vært lite interesse for de komparative kvalitetene til nasjonale utdanningssystemer rundt om i verden. Det er behov for mer innsikt og oppklaring rundt dette, skriver professor Ross Williams ved Melbourne universitet i en kommentar til undersøkelsen i The Guardian.
Norge på 7. plass
Målingen har som hensikt å rangere nasjoners utdanningssystemer basert på 20 ulike mål innen utdanningsmiljø, nasjonal og internasjonal tilknyting, resultater av utdanning og forskning, og ressurser brukt på utdanning. Summeringen av de ulike målene plasserer USA på topp, fulgt av Sverige, Canada, Finland, Danmark, Sveits, Norge, Australia, Nederland og Storbritannia.
Ifølge Williams er det viktigere å se på hele nasjonale systemer enn å vurdere individuelle universiteter opp mot hverandre.
– Det er sentralt for nasjoner, og for det globale høyere utdanningssystemet, at oppmerksomheten rundt høyere utdanning ikke forsvinner i rivalisering mellom enkeltstående institusjoner som tiltrekker seg en elite. Nasjonale systemer har betydning for store befolkningsgrupper, forbedrer deres liv og bidrar til nasjonal og internasjonal velstand, skriver Williams.
Store investeringer
Undersøkelsen konkluderer med at finansiering har svært mye å si for resultatene. Ressursmålingen tar både for seg statlig og privat finansiering av utdanning og forskning. Ser man kun på statlig finansiering av høyere utdanning som prosent av BNP, topper Finland listen, etterfulgt av Norge og Danmark. Men når man inkluderer privat finansiering, havner USA, Korea Canada og Chile på topp.
Forskningsinvesteringene er høyest i Danmark, Sverige og Sveits, hvorav Sverige får de beste resultatene om man ser på antall publiserte vitenskapelige artikler per innbygger.
Sveits, Nederland, USA og Storbritannia har imidlertid de totalt beste resultatene av forskningen, om man ikke ser på innbyggertall.
Vanskelig å sammenlikne
Norden får mye oppmerksomhet i studien og tas med helt inn i konklusjonen der forfatterne spør hva som er det optimale antallet forskningsintensive universiteter for land som Kina og India.
«Trenger for eksempel Kina å ha samme antall universiteter i verdensklasse i forhold til innbyggertall som de nordiske landene? Hver av de fire nordiske landene har rundt ett universitet i verdensklasse (definert ved å være inkludert på Shanghai topp 500-listen) per million innbygger. For å matche det vil Kina behøve over 1 300 slike institusjoner,» konkluderer rapporten.
