Av Aasne Jordheim
Publisert 4. november 2021 kl. 13:43
Er det viktig for verden at vi endelig har fått en fylleordbok? Ja, er det bra at vi endelig har fått samlet de ulike typer ordkonstruksjoner og talemåter som beskriver beruselse? Som for eksempel grunnbetegnelser (full), forsterkende adverb (pære), innlån (shitfaced) eller understatement (forfrisket).
Det kan i hvert fall være noe å trekke litt på smilebåndet av, og opplyst blir man jo, for hvordan ellers skulle man fått beskjed om at et ord som «drita full» er blitt brukt siden begynnelsen av forrige århundre og er et av de vanligste ordene for beruselse?
Det er mange mindre vanlige ord og uttrykk også, som for eksempel å «ha bulk i spannet» og å være «lagt på lake». Fylleordboka inneholder om lag 330 ord, og alle «forsøker å fange og beskrive alkoholens effekt». Ikke alle ordene er «offisielle», hvilket vil si at de er å finne i andre ordbøker, da mange av dem må betraktes som slang. Men slang er viktig, påpeker forfatteren, siden de er «en sideinngang til kulturhistorien».
Det er Ole Marius Hylland som er forfatteren og som har samlet inn alle ordene. Han er kulturhistoriker og arbeider som seniorforsker ved Telemarksforskning, og der går det antakelig edruelig nok for seg, for dette er ingen berusende tekst.
Alt er sobert oppstilt; man skal kunne gå til denne boka for å lære litt om språklig mangfold omkring et kulturelt fenomen som det å drikke seg full jo er, og ikke minst bli kjent med de forskjellige ordenes historie og opphav. Det vi da blant annet kan lære, er at håndverksfagene har vært med på å øke ordforrådet for alkoholinntak, ved ord som «kalka», «pussa», «lakkert». At Norge har en nærhet til sjø og båtliv, slår også igjennom i ordforrådet: Man kan for eksempel være «fylt til plimsollen» eller «ha fått slagside».
Hvert oppslagord presenteres med en kort blanding av språkbruksanalyse, språkhistorie og etymologi. Dessuten er de utstyrt med styrkegrad, for å anslå graden av beruselse. «Silkebrisen», som er et ord jeg liker fornemmelsen av, får fra én til to flasker, mens «katastrofefull» og «sveiseblind» begge får fire, som er maks. Den som er «snydens» eller «vindskeiv» har derfor ennå litt å gå på, siden disse kun får tre flasker.
Slik inuittenes store antall ord for snø viser hvor sentralt nettopp snø er for dem, vitner alle oppslagsordene i denne boka om at vi har å gjøre med et kulturelt sett viktig fenomen, påstår Hylland. Men derfor å skulle lage en hel bok ut av det? Det er gøy en stund. Det er som med en oppadgående rus, som er i stand til å gjøre alt fint og spennende, inntil virkeligheten innhenter en. For når festen er over, hva skal vi da med denne boka?
Greit nok, man får litt kulturhistorie på kjøpet. Til hvert oppslagsord følger det som regel med ett eller flere eksempler på bruken av ordet. Eksemplene er hentet fra bøker, aviser, nettsider og gir oss små gløtt inn i levd liv, både fra nåtid og tidligere tider. Egentlig er det disse som er det mest interessante her, de setter i gang fantasien, for det er jo bare et par setninger vi får («Eriksen kom trekkende på en jente som så uhyre sigen ut»). Så nei, «verdens smaleste ordbok» er nok langt fra årets viktigste utgivelse, men fortjener like fullt en skål, eller to.
Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.
