– Selv om situasjonsbeskrivelsen er god, er prioriteringene veldig vage, sier Terje Lohndal. Språkprofessoren ved NTNU reagerer på tiltakene for norsk språk i forskning og høyere utdanning som foreslås i regjeringens proposisjon om ny språklov.
Lovforslaget som ble presentert i midten av mai, beskriver en utvikling der norsk språk er på retrett i akademia, til fordel for engelsk.
Rundt 90 prosent av den vitenskapelige publiseringen skjer på engelsk, og undervisning på engelsk nærmer seg en fjerdedel. «I sum er det grunn til å frykte at både arbeidslivet, kulturlivet og den offentlege debatten vil bli svekte dersom norsk fagspråk ikkje blir teke vare på», konkluderer regjeringen.
Utviklingen har skjedd til tross for at universitets- og høyskoleloven for elleve år siden fastsatte universitetenes ansvar for å ivareta norsk fagspråk.
Les også: Denne høyskolen er landets flinkeste på å bruke norsk som fagspråk
Lohndal deler virkelighetsbeskrivelsen, men reagerer på regjeringens manglende forpliktelser i proposisjonen, med henvisning til tiltakslisten som foreslås for å ivareta norsk fagspråk (se faktaboks).
– Regjeringen vil «vurdere» og «gå gjennom» områder og saker der vi etter mitt syn har et godt nok kunnskapsgrunnlag, noe de selv viser i sin egen tekst. Det som mangler, er de konkrete tiltakene, og her leverer de ikke, konkluderer Lohndal.
Han får støtte fra seksjonssjef Nina Teigland i seksjonen for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning hos Språkrådet.
– Problembeskrivelsen i kapittelet om høyere utdanning er ganske nedslående, men tiltakene i meldingen retter seg ikke tydelig nok inn mot å bøte på problembeskrivelsen, sier Teigland.
Les også: Språkrådet anbefaler norskkrav for internasjonale ansatte
Hun peker på at det er to hensyn i akademia som står mot hverandre: ønsket om internasjonalisering og ønsket om å ivareta norsk fagspråk.
– I praksis overstyrer internasjonaliseringen fordi insentivene i sektoren driver mye av produksjonen over på engelsk. Vi savner mer systematisk oppfølging av språkpolitiske tiltak ved universitetene, sier Teigland.
Det dilemmaet peker også Lohndal på. Han mener Kunnskapsdepartementet (KD) i flere år har fokusert mest på internasjonalisering og i mindre grad på å sikre norsk fagspråk.
– Det blir mange gode intensjoner, men det holder ikke. Institusjonene har en tendens til å prioritere ting de blir målt og vurdert på, og selv om mange institusjoner ønsker færre mål og mer frihet, har få av dem greid å vise at de faktisk får til noe på dette området når de ikke blir målt på det. Jeg tror en viktig nøkkel er å motivere KD til å få et enda større eierskap når det gjelder norsk fagspråk, sier han.
Les også: Hvorfor bruke engelske ord og vendinger der en kan uttrykke det samme på norsk?
Nina Teigland i Språkrådet trekker likevel frem to viktige tiltak i proposisjonen som hun mener er positive:
At institusjonene pålegges å følge opp språkpolitikken ved å utvikle og tilgjengeliggjøre fagtermer, er avgjørende, mener Teigland.
– Det ansvaret har institusjonene allerede hatt i den nåværende UH-loven, men det er viktig at KD tydeliggjør hvilke oppgaver de forventer at institusjonene skal gjøre for å bedre norsk fagspråk.
Les også: «Norsk fagspråk tapar på alle frontar i akademia. Då ventar eg meir enn preik.»
Statsråd for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim (H) svarer på kritikken:
– Utdanningsinstitusjonene har et lovpålagt ansvar for å følge opp dette, og det ansvaret forventer jeg at de tar. Vi skal ha en gjennomgang av de språkstrategiene institusjonene allerede er pålagt å ha, blant annet for å vurdere i hvilken grad den økende bruken av engelsk som undervisningsspråk er resultat av strategiske valg eller ikke.
– Hvordan vil regjeringen sikre at institusjonene faktisk følger opp lovens intensjon med handling?
– Den nevnte gjennomgangen av institusjonenes språkstrategier vil gi oss et grunnlag for å vurdere dette, sammen med tilgjengelig statistikk. KD vil be Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning om å bistå i denne gjennomgangen, og vi vil selvsagt også ha god dialog med sektoren, sier Asheim og legger til:
– Det er bra og naturlig at det utvikles et godt tilbud av engelskspråklige emner, men det er også avgjørende at vi bevarer et sterkt norsk fagspråk i ulike disipliner og profesjoner.
Les også:
