– Skuffet over at det ikke er et sterkere løft for forskningsinstituttene

Statsbudsjettet:

– Skuffet over at det ikke er et sterkere løft for forskningsinstituttene

Av Julia Loge og Johanne Landsverk

Publisert 7. oktober 2020

For Havforskningsinstituttet er statsbudsjettet godt nytt. Sånn er det ikke for alle.

– I dag flagger vi! sier administrerende direktør i Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne.

Hun var veldig spent på statsbudsjettet for 2021 og hvordan det ville se ut etter alle krisepakkene som er delt ut i 2020. Havforskningsinstituttet fikk nemlig flere ekstra satsinger i revidert nasjonalbudsjett før sommeren, og de var ikke sikre på at statsbudsjettet ville prioritere dem ytterligere. Men dersom regjeringens forslag blir vedtatt, kan de gå videre både med byggeplaner og det store prosjektet for kystovervåkning, Coastwatch.

– Vi er fornøyd med budsjettet. Det er mange munner å mette, så det er helt tydelig at regjeringen ønsker å satse på havnæringer og god havforvaltning.

Kan få nybygg og breiflabbforskning

Regjeringen foreslår å ta det første skrittet for å bygge et nytt bygg på Dokken i Bergen som skal samle Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Det vil koste 3,18 milliarder kroner, og 13 millioner er foreslått til forprosjektet i 2021. Etter forprosjektet følger kvalitetssikring før Stortinget eventuelt vedtar et byggeprosjekt.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet får også henholdsvis 11 og 2 millioner kroner til å utvikle et nytt varslingssystem for kysten, som skal kunne varsle om oppblomstring av giftige alger eller maneter, og samle bedre kunnskap om livet i havet. I tillegg får Havforskningen et øremerket tilskudd på 4,6 millioner kroner til å forske på arter det finnes lite data om, som snøkrabbe, hummer, lange, brosme, breiflabb og steinbit.

Mer til tekniske institutter

Regjeringen satser også på de teknisk-industrielle instituttene, som får en samlet økning i grunnfinansieringen på 50 millioner kroner.

­– Nyskaping og omstilling i næringslivet må være kunnskapsbasert, og vi vil styrke evnen til langsiktig kunnskapsoppbygging. Forskning og utvikling vil gi oss flere bein å stå på, sier næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Veterinærinstituttet og instituttene som driver med miljøforskning får også en liten nominell økning.

Nedgang for samfunnsforskning

Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, er glad for at basisbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene styrkes. Samtidig ber hun om at også de andre instituttene styrkes tilsvarende.

– De samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene ser nå ut til å få en realnedgang for andre år på rad. Dette kan ikke fortsette, sier Lind.

Selv om disse instituttene får flere kroner neste år enn i budsjettet for 2020, er det en realnedgang fordi veksten er lavere enn lønns- og prisvekst.   

– De samfunnsvitenskapelige får ingenting, og det er skuffende, istemmer Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Vil ha mer til alle

– Det er et sterkt forskningsbudsjett, men jeg er skuffet over at det ikke er et sterkere løft for forskningsinstituttene. For er det noen gang vi trenger dem, er det i den «grønne» omstillingen vi er oppe i nå. Femti millioner til de teknisk-industrielle instituttene er et godt skritt, men det er altfor kort, sier Landstad.

Lind mener basisbevilgningen burde økes for alle forskningsinstituttene.

– At basisbevilgningen til norske forskningsinstitutter er så lav at det begrenser samfunnseffekten, er godt dokumentert. Vi mener det må utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å heve basisbevilgningen til forskningsinstituttene til 25 prosent, sier hun.

  • Les også: