Av NTB
Publisert 26. oktober 2022 kl. 12:51
Den 37 år gamle mannen med brasilianske identitetspapirer ble inne på området til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet da han var på veit til jobb ved UiT, på mandag. Tirsdag ble han varetektsfengslet i fire uker. Han nekter straffskyld, ifølge sin forsvarer.
PST mistenker at han er russer og er i Norge med falsk identitet. De mener mannen er en såkalt «illegalist», altså en person som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning.
I Storbritannia har både BBC, Sky News og The Independent omtalt saken. Flere aviser trekker samtidig fram de etter hvert mange drone-pågripelsene som har funnet sted i Norge de siste ukene.
– Landet, et sentral Nato-medlem som har erstattet Russland som den største gassleverandøren i Europa, har vært bekymret over observasjoner av droner nær kritisk infrastruktur innen olje og gass, skriver BBC.
Flere av de største avisene og mediehusene i Europa, som franske Le Monde, tyske Deutsche Welle og italienske La Repubblica skriver også om hvordan den 37 år gamle mannen ble pågrepet tidligere denne uken på vei til jobb på Universitetet i Tromsø.
37-åringen har ikke russisk eller norsk statsborgerskap, men derimot brasiliansk statsborgerskap, noe det brasilianske mediehuset G1 også har fått med seg. Nyheten har også funnet veien til den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta, samt amerikanske CNN. Enkelte andre utenlandske aviser har også navngitt og brukt bilde av mannen.
Tirsdag ble gjesteforskeren bestemt internert i påvente av utsendelse fra Norge. Nord-Troms og Senja tingrett viste til at det var konkrete holdepunkter for å frykte at mannen ville unndra seg utsendelse, og at han hadde fått inndratt oppholdstillatelsen i Norge.
I retten ble mannen forsvart av advokat Thomas Hansen. Han opplyser til Dagbladet onsdag at klienten ikke vil anke tingrettens beslutning.
– Slik det er per nå, vil han ikke anke kjennelsen. Han ser ikke noe poeng med å løslates nå, dersom han ikke kan tre tilbake som gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø. Det beste nå er å la forvaltningssaken gå sin gang, sier Hansen til avisen.
Etter fengslingsmøtet ble han sendt til politiets utlendingsinternat på Trandum. I kjennelsen om internering i fire uker viser domstolen til utvisningsdokumentet fra Justis- og beredskapsdepartementet om at mannen mistenkes å jobbe for russiske myndigheter og at han er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
– Dette er en imponerende fangst av PST, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om pågripelsen av den mistenkte spionen.
Karlsen, som er oberstløytnant ved Forsvarets høyskole, mener pågripelsen har stor betydning.
– Hvis han er en illegalist, er det åpenbart litt av et kupp. Det brukes mange år på å bygge opp en sånn skjult identitet. Det er svært få tilfeller hvor slike er tatt, og aldri før i Norge, så vidt jeg vet, sier Karlsen til NRK.
Ifølge mannens forsvarer, advokat Thomas Hansen, stiller mannen seg uforstående til anklagene.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at mannen vil bli utvist. Det vil dermed ikke bli gjort noe forsøk på å straffeforfølge ham. Det vil alltid være svært vanskelig å kunne få agenter dømt, påpeker Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole.
– Da må du ta dem på fersken, eventuelt i et overleveringsøyeblikk. I den digitale verden er det mer og mer utfordrende, sier han til TV 2.
Han er enig i at pågripelsen er en viktig sak for PST.
– Jeg regner med at begrunnelsen er god. Dette er nok en sak som har gjæret i en viss tid, sier Røseth.
Den pågrepne mannen har jobbet med Arktis og hybride trusler. Karlsen mener han potensielt kunne ha fortsatt sin virksomhet i mange år.
– Hvis du er en erfaren forsker og er litt omgjengelig og produktiv, så vil du få et godt kontaktnett og veldig god oversikt over sårbarheter i samfunnet, sier han til NRK.
En person som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, vil fort få kontakter både i forskningsmiljøer, politiet, næringslivet og andre viktige samfunnsinstitusjoner, påpeker han.
– Det kan selvfølgelig være nyttig hvis man har tenkt å gjennomføre dataangrep, sabotasje eller påvirkningsoperasjoner, sier Karlsen.
Han avviser at Norge har hatt en for naiv tilnærming og sier vi har nytt godt av å ha et åpent samfunn. Men i den situasjonen vi nå er i, bør vi vise mer årvåkenhet, fremholder han.
