Publisert 15. desember 2022 kl. 15:29
Kunnskapsdepartementet begrunner meldingen med at den teknologiske utviklingen går raskt, og at kompetansebehovet endrer seg.
– Det norske velferdssamfunnet har stor oppslutning, og vi har store forventninger til tjenestene som staten og kommunene skal yte. I Norge er vi særlig sårbare fordi vi er en liten befolkning i et stort og langstrakt land, i en urolig tid, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
Meldingen skal etter planen legges fram våren 2024. Kunnskapsdepartementet planlegger seks innspillsmøter i perioden januar til mars 2023. Universiteter, høyskoler, studenter og representanter for arbeidslivet er invitert på møtene, ifølge departementets nettsider. Etter innspillsmøtene, fra rundt påsketider og fram mot sommeren, kan alle som ønsker det sende inn skriftlige innspill.
Borten Moe er opptatt av at profesjonsutdanningene har ulike utfordringer knyttet til blant annet kvalitet, kapasitet og mangfold.
– Vi må sikre at vi også i framtida har gode profesjonsutdanninger som gir oss nok folk til skole og helse- og velferdstjenester over hele landet, sier statsråden.
Stortingsmeldingen ble varslet i Hurdalsplattformen.
I statsbudsjettet for 2023 står det at regjeringen vil «bygge sterke profesjonsutdanninger av høg kvalitet i heile landet. Derfor har regjeringa varsla i Hurdalsplattforma at ho vil trappe opp talet på nye studieplassar, med opptrappingsplanar for område med særleg stort kompetansebehov, som læraryrket, sjukepleie, realfag, IKT og medisin.»
Regjeringen har bevilget noe penger til profesjonsstudier allerede, blant annet til flere studieplasser i medisin ved UiT – Norges arktiske universitet.
Les også:
