Publisert 12. september 2024 kl. 12:55
Universitetet i Agder (UiA), Norsk Regnesentral og SINTEF leder eller deltar i forskningsprosjekter der det israelske datterselskapet til IT-giganten IBM er en av partene, ifølge en gjennomgang Forskerforum har gjort av pågående samarbeidsprosjekter finansiert av EU.
Tidligere i år solgte Norges største private kapitalforvalter, Storebrand, seg ut av IBM. Årsaken er IBMs rolle i å understøtte kontroll og overvåkning av palestinere på Vestbredden og andre okkuperte områder.
Norske forskningsmiljøer ser imidlertid ingen grunn til å bryte pågående FoU-samarbeid med IBM i Israel.
Rasha Abdallah, rådgiver ved UiA og en av initiativtagerne bak gruppa UiA for Palestina, er kritisk til forskningssamarbeidet.
− Jeg mener at det foreligger et selvstendig etisk ansvar, og at forskningen må følge prinsippet om «do no harm», sier Abdallah til Forskerforum.
I sommer avla FN-domstolen i Haag en rådgivende uttalelse som sier at Israels okkupasjon av palestinske områder bryter med folkeretten. Uttalelsen sier også at israelske restriksjoner på befolkningen i de okkuperte områdene er å regne som en systematisk diskriminering på grunnlag av rase, religion eller identitet. Domstolens uttalelse bestrides av Israel.
IBM har utformet og drifter databaser for Israels grense- og immigrasjonsmyndigheter. Ifølge en kartlegging utført av den israelske frivillige organisasjonen Who Profits har IBM inngått kontrakt med israelske myndigheter om dette fram til 2035.
Datasystemene brukes blant annet til overvåking og kontroll med den palestinske befolkningen på Vestbredden og andre okkuperte områder. Databasene kan sammenlignes med et folkeregister og inneholder både persondata og biometriske data.
IBM Israel er et heleid datterselskap av IBM. IBM har betydelig forskningsaktivitet i Israel. Etter det Forskerforum forstår er det IBM Israel som er kontraktpartner i avtalene IBM har inngått med israelske myndigheter.
Det er også IBM Israel som er part i avtalene om forskningssamarbeid gjennom Horisont Europa.
IBMs globale mediekontakt har ikke svart på henvendelser fra Forskerforum i saken. Forskningsetiske normer tilsier at forskere har et etisk ansvar for hvem de samarbeider med. Direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteer utdyper dette i denne artikkelen.
Storebrand er Norges neste største kapitalforvalter etter Oljefondet, og har egne etiske regler for hvordan pengene plasseres. Fondet har nå trukket sine investeringer i IBM på grunn av selskapets kontrakt med israelske grense- og immigrasjonsmyndigheter.
IBM bidrar til «diskriminering og segregering av palestinere» heter det i Storebrands siste rapport om etiske investeringer. Den direkte foranledningen for at Storebrand trakk seg ut, var at IBM ikke ville gå i dialog om de påståtte menneskerettighetsbruddene.
− IBM er blant selskapene som er utelukket fra vårt investeringsunivers. Årsaken til dette er at vi mener at selskapet bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger på Vestbredden − og de bidrar dermed til brudd på menneskerettighetene, skriver kommunikasjonsrådgiver Stig-Øyvind Blystad i en epost til Forskerforum.
Det var nettstedet frifagbevelse.no som først skrev om Storebrands avgjørelse om IBM.
Forskerforums gjennomgang viser at tre norske forskningsinstitusjoner samarbeider med IBM Israel gjennom Horisont Europa. UiA og Norsk Regnesentral deltar i et prosjekt knyttet til finans. I tillegg leder SINTEF Digital et forskningsprosjekt der IBM Israel er blant deltagerne.
Prorektor Hans Kjetil Lysgård ved UiA sier at universitetet ikke var kjent med kritikken mot IBM Israel da samarbeidsavtalen ble inngått.
− Søknaden ble sendt i 2022. Det er fagmiljøene selv som gjør de forskningsetiske vurderingene i prosjektet. Da ble det nok ikke gjort noen særegne undersøkelser av IBM som partner, sier han til Forskerforum.
Prosjektet heter FAME og dreier seg om digital sikkerhet og finanstjenester. Det er ledet fra Italia, har totalt 32 deltagere og et samlet budsjett på 17 millioner euro (163 millioner kroner).
Lysgård ser ikke behov for en ny vurdering av prosjektet i lys av de nye opplysningene om IBM Israel.
− Det kan jeg ikke tenke meg at vi gjør. Prosjektet er vurdert ut fra det som var utgangspunktet da det ble søkt, sier han.
Prorektoren fastholder at det blir gjort en forskningsetisk vurdering i hvert enkelt prosjekt der UiA deltar. Han peker på at styret ved UiA har behandlet spørsmålet om akademisk boikott av Israel på generelt grunnlag, og avvist dette.
I vår var Rasha Abdallah en av initiativtagerne blant de ansatte til at kravet om akademisk boikott av Israel skulle behandles i styret ved UiA. Hun er kritisk til det pågående forskningssamarbeidet med IBM Israel.
− Det påhviler et stort etisk ansvar. Det pågår menneskerettighetsbrudd som disse firmaene profiterer på å bidra til, sier hun.
Hun mener forskningsmiljøene må stille seg spørsmål ved om de hadde deltatt i tilsvarende forskningsprosjekter med firmaer som hadde lagt til rette for opprettholdelse av politikken med raseskille under apartheid i Sør-Afrika.
Abdallah mener at hensynet til akademisk frihet tilsier at avgjørelsen om å delta i forskningsprosjekter skal ligge hos forskerne selv, og ønsker ikke at noen skal overstyre det. Samtidig understreker hun det selvstendige ansvaret forskerne må vurdere.
− Dette er sivile prosjekter som ikke har direkte forbindelser med IBMs oppdrag for israelske myndigheter?
− Hvis et firma har stor kompetanse og bruker den for å legge til rette for menneskerettighetsbrudd, må de forskere som er med på dette prosjektet spørre seg om dette er noe de vil være en del av.
Abdallah har palestinsk bakgrunn, og er vokst opp i Norge. Hun sier at adhoc-organisasjonen UiA for Palestina ikke har diskutert forskningssamarbeid med Israel. Hun uttaler seg derfor på egne vegne.
UiA for Palestina har imidlertid begynt å se på hvordan universitetene kan bruke sin innkjøpsmakt for å markere hva som er akseptabelt og ikke fra leverandører. Også i denne sammenhengen kan det være aktuelt å se nærmere på IBM.
Norsk Regnesentral deltar også i prosjektet. Administrerende direktør André Teigland skriver i en epost at hans institutt ikke var kjent med kritikken mot IBM Israel.
FAME-prosjektet er etter hans mening ikke av en slik karakter at resultatene kan brukes til formål som ikke er forskningsetisk forsvarlig.
Han mener det er opp til EU-kommisjonen og norske myndigheter om det skal legges føringer på hvem norske forskningsinstitusjoner kan samarbeide med.
− En eventuell mer generell diskusjon om utestengelse av land eller enkeltpartnere fra EUs forskningsprogrammer, basert på aktivitet utenfor EU-prosjektets forskningsinnshold og formål, må adresseres av EU-kommisjonen eller norske myndigheter, skriver Teigland.
I tillegg til FAME pågår også det EU-finansierte prosjektet NEMECYS, som ledes fra Trondheim og SINTEF Digital. Her er IBM Israel en av seks deltagere som får EU-midler. Blant disse er også et norsk privat selskap.
− Dette prosjektet dreier seg om å sikre hensynet til enkeltpersoner i forbindelse med medisinsk-teknisk utstyr, sier kommunikasjonsdirektør Mala Wang-Naveen i SINTEF Digital.
Hun sier at prosjektet vil fortsette, uavhengig av opplysningene om IBM Israel. Wang-Naveen viser til at prosjektet er finansiert av EU, og peker i likhet med Teigland i Norsk Regnesentral på EU-kommisjonen.
− Spørsmålet om hvorvidt IBM bør få delta i EU-prosjekter, bør rettes til EU-kommisjonen, sier Wang-Naveen.
Hun understreker at deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for SINTEF, og sier at det gjøres etiske vurderinger i hvert enkelt prosjekt.
Forskerforum har tidligere omtalt at SINTEF deltar i et pågående forskningsprosjekt om sivil luftfart der også Israel Aerospace Industries deltar. Dette er Israels nest største våpenprodusent.
Les også:
