UiT felt for diskriminering: Godtar vedtaket, men ikke vurderingen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. juni 2020

Selv om avgjørelsen i Diskrimineringsnemnda er feil, vil universitetet ta lærdom av saken, sier Universitetet i Tromsø.

– Vi ser det ikke som aktuelt å gå videre med denne saken. Vi tar nemndas vedtak til etterretning og skal forsøke å lære av det, sier Odd Arne Paulsen, organisasjons- og økonomidirektør ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)

Som Forskerforum omtalte 28. mai, har UiT blitt felt i Diskrimineringsnemnda for å ha diskriminert en kvinne på bakgrunn av kjønn. Årsaken er at kvinnen ble gitt en lønn 85.000 kroner under en mannlig kollega, til tross for at de ble ansatt omtrent samtidig i samme stillingskategori ved samme avdeling, institutt og fakultet. Forskerforbundet klagde saken inn på vegne av sitt medlem til Diskrimineringsnemnda. Nemnda påpekte at det kan være mulig å avvike fra likestillingslovverkets bestemmelse om lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi, men at universitetet ikke kunne dokumentere godt nok at det var grunn til det i denne saken.

Uenig i vedtaket

Selv om universitetet godtar vedtaket og ikke vil prøve saken for retten, sier Paulsen at universitetet er uenig i vedtaket. 

– Vi mener vedtaket ikke har lagt tilstrekkelig vekt på de faktiske forholdene som vi har redegjort for. Det er helt klare grunner til at de to personene fikk fastsatt ulik lønn, men vi har ikke evnet å få det tydelig nok frem, eller nemnda har etter vårt syn ikke lagt vekt på de grunnene i tilstrekkelig grad.

Vi har vurdert det som uaktuelt
å sette ham ned i lønn.

Paulsen avviser samtidig kategorisk at UiT driver med kjønnsdiskriminerende praksis i lønnsfastsettelser.

– Vi driver ikke en diskriminerende lønnspolitikk. Jeg avviser enhver påstand om at vi gjør det. Vi prøver å motvirke ubegrunnede lønnsforskjeller, sammen med tjenestemannsorganisasjonene. Men det var kanskje det vi var uenig med nemnda om. Vi mener dette ikke er en sak der vi har drevet diskriminering på bakgrunn av kjønn, og denne saken må i hvert fall ikke leses som en generelt diskriminerende praksis, sier han.

Slik forklarer UiT lønnsforskjellen

Ifølge Paulsen er årsaken til at mannen og kvinnen fikk fastsatt ulik lønn å finne i historikken til ansettelsene. Før mannen ble ansatt i fast stilling hadde han både hatt deltidsansettelse ved UiT fra 2015 og et vikariat fra januar 2018. Lønna han fikk i disse ansettelsesforholdene tilsvarte lønna han fikk hos sin tidligere arbeidsgiver utenfor universitetet. Da han ble fast ansatt fikk han samme lønn som han allerede hadde fått. I forkant av at han kom inn i et vikariat ved UiT fra januar 2018 ble det utlyst en fast stilling der både mannen og kvinnen søkte. Kvinnen ble innstilt foran mannen og fikk jobben. Like etterpå ble det utlyst en ny stilling. Da søkte mannen igjen og fikk den i juni 2018. Han var også eneste innstilte søker. Diskrimineringsnemnda har lagt vekt på at universitetet ikke har dokumentert at mannen fikk høyere lønn fordi rekrutteringshensynene krevde det, som ville vært en legitim grunn til å avvike fra likelønnsbestemmelsen, men det er det som er årsaken til lønnsforskjellene, sier Paulsen.

– Hele veien, også etter han ble fast ansatt, har han beholdt den samme lønna. Vi har vurdert det som uaktuelt å sette ham ned i lønn. Det hører med til historien at han var eneste innstilte søker til den faste stillingen og at det var viktig å få gjort ansettelsen. 

– Men den første ansettelsesrunden der hun ble prioritert tyder jo på at hun var bedre kvalifisert, så hvorfor skulle han få en høyere lønn?

– Dette var to ulike ansettelsesprosesser, og lønnen blir fastsatt i den enkelte ansettelsesprosess. Det tas en konkret vurdering på hva som er riktig lønnsnivå i hver enkelt sak. At en søker har vært søker i en annen ansettelsessak er helt uten betydning. Dette er to ulike ansettelsessaker, på to ulike tidspunkt, der tidslinja er forskjellig og der arbeidsgivers behov er forskjellig. For å få ansatt ham i juni 2018, ble det vurdert som nødvendig å beholde lønnsnivået han hadde hatt tilbake til 2015.

Lønnsforskjeller, ikke kjønnsforskjeller

Professor Vibeke Blaker Strand ved Universitetet i Oslo mener UiT uansett har en plikt til å utjevne lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Hun mener lønnsforskjellen på 85.000 burde vært oppdaget og søkt motvirket. Det er Paulsen uenig i.

– Kommentaren treffer ikke på vår problemstilling. Vi gjør alt dette, vi fører en aktiv lønnspolitikk, vi leter etter muligheter til å korrigere f.eks. på kjønn, og vi har et godt samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene om det. Vår klare vurdering er at vi ikke har vesentlige kjønnsbetingede lønnsforskjeller ved UiT. Vi har ganske mye lønnsforskjeller som er saklig begrunnet, men ikke når det kommer til kjønn. 

Han understreker at selv om mannens lønn ble høyere enn kvinnens, lå også kvinnens lønn over snittet for deres stillingsgruppe ved fakultetet. I deres stillingskategori skal det også i snitt være likelønn ved fakultetet.

– Om noe tjener kvinnene noen tusen over mennene, sier Paulsen.

Vil rette seg etter vedtaket

– Hvilke læringspunkter ser dere av denne saken?

– Det handler om dokumentasjon og ryddighet rundt vurderinger som blir gjort ved lønnsfastsetting. I rekrutteringsprosesser der vi ønsker å fastsette en lønn over snittet, må vi være mer tydelige på begrunnelsen. Vi gjør disse vurderingene i dag også, men vi må skjerpe våre krav til oss selv når det gjelder måten vi gjør det på. Det er et greit læringspunkt, og vi er enig med nemnda i at det er nyttig. 

– Får vedtaket noen konsekvenser for kvinnens lønn?

– Der avventer vi at det kommer et eventuelt krav, og så tar vi stilling til kravet når det kommer. Vi har ikke konkludert på verken periode eller kroner og øre hva utfallet skal bli, men når vi sier at vi tar vedtaket til etterretning betyr det at vi skal rette oss etter det og korrigere det som trengs. Det har vi ikke gjort ennå, men vi har en vilje til å etterleve vedtaket. Jeg vil legge til at det naturligvis er helt i orden at ansatte ved UiT fremmer slike saker, slik at det kan bli gjort nye og uavhengige vurderinger. 

Les også: