Publisert 30. januar 2014 kl. 11:10
Høyesterett var enstemmige i at universitetet hadde rett til å si opp forskeren.
– Vi har forståelse for den situasjonen arbeidstakeren er kommet i, sier rektor Anne Husebekk
– Vår foreløpige vurdering er at vi mener han vil ha rett til ventelønn, sier personaldirektør Odd Arne Paulsen.
– Universitetet er tilfreds med at vårt syn har vunnet fram i både lagmannsrett og høyesterett, sier rektor ved Universitetet i Tromsø Anne Husebekk.
– Ikke personlig
29. januar falt dommen i høyesterettssaken mellom Universitetet i Tromsø (UiT) og Forskerforbundet. Dommen markerer sluttpunktet i den langvarige konflikten om arbeidsforholdet til en førsteamanuensis i farmakologi ved UiT. Forskeren som har vært midlertidig ansatt i en årrekke, og hadde oppnådd sterkt stillingsvern etter tjenestemannsloven, mente å være uriktig oppsagt. UiT hevdet på sin side at stillingen var bortfalt fordi innretningen på forskningen var endret. Arbeidsbortfall kan være en gyldig oppsigelsesgrunn.
Rektor Husebekk vil understreke at universitetet ikke var misfornøyd med jobben til den ansatte, men at stillingen hadde fått nytt innhold.
– Vi vil uttrykke forståelse for den situasjonen som den aktuelle arbeidstakeren er kommet i, og understreker at saken dreier seg om stillingen, ikke hans utførelse av sitt arbeid eller personlig egnethet, sier Husebekk.
Får ventelønn
Mannen tok doktorgrad ved UiT i 2005 og har hatt flere midlertidige forsknings- og undervisningsstillinger siden. I påvente av en endelig rettslig avklaring har han stått i stillingen som førsteamanuensis, men vil nå få beskjed om at ansettelsesforholdet avsluttes.
– Universitetet skal gi ham en underretning om dommen i form av et brev. Det kommer til å skje i løpet av denne uken. Deretter vil arbeidsforholdet hans avsluttes i løpet av to uker fra han mottar underretningen, sier personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen.
Siden mannen har vært ansatt i staten og har sterkt stillingsvern vil han etter alt å dømme få ventelønn i tre år eller til han får ny jobb. Det utgjør 66 prosent av dagens lønn.
– Vår foreløpige vurdering er at vi mener han vil ha rett til ventelønn, på gitte kriterier og visse vilkår. Det skal vi klargjøre nærmere overfor ham. Vi skal vurdere det nærmere og opplyse ham om det.
Gir universitetet muligheter
For Forskerforbundet, som har ført saken på vegne av sitt medlem, har dommen en viktig prinsipiell side. Selv om klienten tapte retten til sin stilling i det konkrete tilfellet, har Høyesterett understreket det sterke stillingsvernet for midlertidig ansatte ved statlige virksomheter. Samtidig er Universitetet i Tromsø fornøyd med at dommen legger vekt på institusjonens rett til å endre på stillingsinnholdet, og at det vil kunne medføre at arbeidet anses som bortfalt.
– Slik vi ser det er det to viktige avklaringer som er gjort i dommen fra Høyesterett. Det ene er at universitetet har mulighet for å endre på hvilke stillinger og kompetanse vi skal ha for å løse våre oppgaver. Vi er opptatt av å ivareta ansattes rettigheter og krav til god saksbehandling, men har anledning til å gjøre endringer i tråd med vår strategi, og som vi har gode saklige grunner for. Det andre er at dommen bekrefter den nære sammenhengen det er mellom forskning og undervisning ved universitetet. Vi kan ikke se isolert på at enkelte oppgaver som har ligget til en stilling er blitt videreført inn i nye stillinger, men må se stillinger som en helhet, sier Husebekk.
