Publisert 19. august 2020 kl. 00:55
– Det har vært en smertefull tid. De har ikke gjort noe for å fortjene denne behandlingen, sier Pamela A. Schulze til U.S. News & World Report.
Hun er president i lokallaget til fagforeningen American Association of University Professors (AAUP) ved Universitetet i Akron i Ohio, USA.
I midten av juli vedtok styret til det delstat-eide universitetet å gå til oppsigelser for å få budsjettet til å gå opp. 178 stillinger skal vekk. Det tilsvarer nesten 10 prosent av de ansatte. Av disse er nesten 100 fast vitenskapelig ansatte.
Dette kommer på toppen av tidligere kutt. Tidligere i år forsvant 84 ansatte gjennom frivillig avgang. Universitetet planlegger også å legge ned seks av sine elleve campuser.
Mange amerikanske universiteter og høyskoler sliter tungt som følge av koronapandemien. Det fører til masseoppsigelser ved både private og offentlige læresteder over hele landet. Nå har de også begynt å gå løs på de fast vitenskapelige ansatte.
Ved Universitetet i Akron er ikke saken endelig avgjort, blant annet skal den lokale fagforeningen stemme over et nytt kuttforslag fra ledelsen.
– Hvis kuttene opprettholdes, vil dette ødelegge karrieren for de fleste på denne listen, sier teknologiprofessor og visepresident i fagforeningen Susan Ramlo til the Guardian.
Hun har undervist på universitetet i 26 år. Nå har hun havnet på listen over de ansatte som ledelsen vil kvitte seg med.
– Vi er midt i en pandemi. Det finnes ikke et verre tidspunkt å bli oppsagt på fra en akademisk stilling enn akkurat nå, sier hun.
Universitetspresident Gary Miller har uttalt at kuttene er nødvendige for å sikre universitets fremtid. De lå an til et underskudd på 65 millioner dollar for inneværende år.
– Den nylige gjenoppblussingen av Covid-19 i Ohio har skapt ytterligere usikkerhet om utfordringene universitetet vil stå overfor det kommende akademiske året, sa han.
I april stengte de fleste høyere utdanningsinstitusjonene i USA dørene og gikk over til digital undervisning. Og det er langt igjen til full gjenåpning. Ifølge tall samlet inn av Davidson College, sier 30 prosent av lærestedene at digital undervisning kommer til å være hovedregelen hos dem denne høsten. Litt færre oppgir at de planlegger for hovedsakelig ansikt-til-ansikt-undervisning, mens en betydelig andel ikke har bestemt seg ennå. Men det er ikke sikkert studentene er villige til å betale tusenvis av dollar i skolepenger for mer eller mindre heldigitale semestre.
Særlig taper universiteter og høyskoler store summer på at internasjonale studentene uteblir. I fjor var det 1.1 millioner internasjonale studenter i USA. Nå er det høyst usikkert hvor mange som kommer.
I tillegg er pengekranen fra den lukrative college-idretten er stengt, siden kampene blir avlyst.
Andre inntekter de vanligvis har – fra for eksempel bokhandlere på campus, serveringssteder og studentboliger – krympet.
Mange institusjoner får også kutt i overføringene fra delstatene, ettersom korona fører til at skatteinntektene har sunket, skriver The New York Times.
Listen over universiteter og høyskoler som har sagt opp folk, er lang.
Universitetet i Texas i San Antonio sa opp 69 lærere i juli.
Måneden før kuttet Universitetet i Michigan mer enn 40 prosent av sine 300 undervisere.
Og siden mai har Universitetet i Ohio hatt tre runder med oppsigelser der tilsammen over 400 personer har mistet jobben.
Universitetet i Boston kunngjorde i juni at sier opp eller permitterer 250 av sine ansatte.
I tillegg har universitetssystemet City University of New York (CUNY), som har 25 universiteter og høyskoler, sagt opp 2800 deltidsansatte undervisere, såkalte adjunkt professorer. Det medfører blant annet at de mister helseforsikringen sin midt i pandemien. Fagforeningen PSC har svart med å stevne CUNY for retten.
Andre som har kunngjort at de kutter i ansatte, lønn eller fordeler er blant annet Universitetet i Massachusetts, Universitet i Arizona og California State University.
Særlig små høyskoler og universiteter har slitt.
I mai gikk MacMurray College i Illinois konkurs. Den lille 174 år gamle høyskolen hadde hatt økonomiske problemer i mange år, men koronakrisen var spikeren i kista.
Andre små institusjoner, som Universitetet i Urbana i Ohio og katolske Holy Family College i Wisconsin, har også blitt tvunget til å stenge dørene det siste halve året.
Også i Storbritannia sliter universitetene tungt under koronakrisen. I juli kom forskningsinstituttet Institute for Fiscal Studies (IFS) men en analyse som konkluderte med at Covid-19 representerer “betydelig økonomisk trussel” for høyere utdanning, skriver blant annet BBC.
De aller fleste institusjonene vil få redusert sine inntekter, er spådommen. Men det er “høyst usikkert” hvor store tapene vil bli – alt fra tre til 19 millarder pund, som tilsvarer mellom 7,5 og nesten halvparten av sektorens årlige inntekter.
Videre vil ikke institusjonene klare å hente seg inn uten å kvitte seg med ansatte, skriver IFS.
I likhet med USA, er det særlig bortfallet av internasjonale studenter som svir. Storbritannia har nest flest utenlandske studenter i verden etter USA. Det er gjerne de store prestisjetunge universitetene som har flest internasjonale studenter, og dermed ligger an til størst inntektsfall på kort sikt. Men disse har ofte opparbeidet seg økonomiske buffere, og har dessuten potensial til å begrense tapene ved å rekruttere flere innenlandsstudenter. Dermed er det de mindre prestisjetunge og økonomisk svake universitetene som ligger dårligst an, ifølge IFS.
Forskerne anslår at 13 av Storbritannias 165 høyere utdanningsinstitusjoner risikerer å gå konkurs. De skriver ikke hvilke institusjoner dette er. Men en statlig redningsplan vil være det mest effektive for å hindre at de går over ende, skriver IFS.
Financial Times skriver at Storbritannia har kuttet hundrevis av timebetalte ansatte og latt være å fornye midlertidige kontrakter.
Men fagforeninger advarer mot at kutt i den midlertidige arbeidsstyrken vil gjøre undervisningen dårligere og øke arbeidsbyrden til de andre ansatte. De viser til at unge, midlertidige ansatte med digital kompetanse viste seg som helt essensielle i å få satt opp nettbasert undervisning under nedstengingen tidligere i år. 33 prosent av de ansatte i akademia i Storbritannia er midlertidige.
Vicky Blake, president for fagforeningen University and College Union (UCU), sier til Financial Times at universitetene har gjort seg avhengig av de midlertidig ansatte, og at ledelsen risikerer å «slå beina under sine egne institusjoner».
Ifølge UCU er 1100 midlertidige ansatte ved King´s College London i fare for å stå uten arbeid når kontraktene deres går ut. King´s College har innført en «generell rekrutteringsstopp».
Ved Universitetet i Sheffield er det 116 åremålsstillinger som har gått ut. Når ledelsen nå skal ta stilling til hvorvidt disse skal fornyes, tar de i betraktning «anslåtte studenttall og våre finansielle utfordringer».
Andre institusjoner har annonsert at undervisningsbudsjettene skal kuttes opp mot 50 prosent og har advart midlertidige ansatte om at deres kontrakter kanskje ikke blir fornyet.
Les også:
