– Vil de beste forskerne søke seg til en politihøgskole som detaljstyres av politisk ledelse?

Av Lina Christensen

Publisert 25. oktober 2019

Forskerforbundets lokallag er bekymret for Politihøgskolens høgskolestatus.

– Den norske politiutdanningen er verdenskjent, og den forvaltes godt. Dersom høgskolens autonomi overstyres, svekker man høgskolens akademiske status, sier Forskerforbundets lokallagsleder ved Politihøgskolen, Lillis Rabbing.

– Vil de beste forskerne søke seg til en politihøgskole som detaljstyres av politisk ledelse? spør hun.

En form for overstyring som ikke har blitt gjort tidligere

Som Forskerforum tidligere har skrevet om, reagerer Forskerforbundets lokallag på regjeringens forslag om å kutte studentplasser i Oslo. Fagforeningen anklager regjeringen for å overstyre Politihøgskolens styrevedtak om å ta kuttene ved avdelingen i Stavern.  Ifølge lokallaget er dette en form for overstyring som ikke har blitt gjort tidligere.

Lillis Rabbing er leder for Forskerforbundet ved Politihøgskolen. Foto: Politihøgskolen

Fagforeningen er blant annet bekymret for Politihøgskolens høgskolestatus.

– Hvis høgskolen mister kompetent fagpersonell, er vi redd vi ikke kan innfri kravene som Nokut stiller for å opprettholde vår høgskoleskolestatus. Jeg tror ingen ønsker seg tilbake til etatsutdanningens tid, sier Rabbing.

Foruten hovedsetet i Oslo, har Politihøgskolen avdelinger i Bodø og Stavern. Ifølge rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, har Oslo flere førsteprioritetssøkere enn de to andre studiestedene til sammen.

– De som tar politiutdanning fremover vil fortsatt få den utdanningen de skal ha, men det blir nok vanskeligere å komme inn med en konkurranse om 400 plasser, der kun i underkant av 100 studieplasser tilbys på studiested Oslo, sier Skarpenes.

Risikerer å miste sentral fagkompetanse

I tillegg til det de kaller et politisk overtramp, mener Forskerforbundet at regjeringen nedprioriter politiutdanningen ved å redusere antallet politistudenter.

– Før antall politistudenter reduseres, bør det gjøres en grundig utredning om hva slags polititetthet som følger av politireformen, sier Rabbing.

Ifølge Rabbing er antallet politi i Norge lavt sammenlignet med andre europeiske land. Mens Norge har et mål om to politifolk per tusen innbyggere, økes bemanningen i Sverige fra to til tre politifolk per tusen innbyggere. Hun mener at et lavt tetthetstall forutsetter lokal forankring og tett kontakt med befolkningen.

– Vi er redd for at man kommer til et punkt der man likevel må øke antallet politistudenter. Hvis vi nedskalerer nå, før vi har vurdert fremtidig behov, risikerer vi å miste sentral fagkompetanse som vi vil ha behov for senere, sier hun.