Publisert 27. mai 2014 kl. 10:23
– Jeg syns vi skal stemme nei til denne avtalen, sier Helge Sørheim.
– Hvis vi ikke kan konkurrere på lønn, velger faktisk en del av de som kunne vært aktuelle for høyskolene å jobbe i videregående, sier Marit Eriksen ved Høgskolen i Østfold.
– Hovedkravet var å få til justeringsforhandlinger, mens resultatet fører til at lønnsforskjellene mellom universitets- og høyskolesektoren og skolen forsterkes, sier hovedstyremedlem i Forskerforbundet Åge Hultgren.
– Det er krise at det ikke ble justeringsoppgjør. Det var der man kunne løftet vitenskapelige tilsatte, sier tillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Stavanger Helge Sørheim.
Han reagerer på at lærerne i skoleverket sutrer over et dårlig lønnsoppgjør i kommunesektoren. Selv mener han det er universitets- og høyskolelærerne i statlig sektor som har grunn til å klage. Han viser særlig til minstelønnen for de stillingsgruppene som tilhører lønnsramme 25, som inkluderer amanuenser, universitets- og høyskolelektorer, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer.
– Kan ikke konkurrere med skolen
– Begynnerlønnen for en lektor i skolen er på 462 600 kroner. For en universitetslektor er begynnerlønnen på 409 700 kroner, sier han og konkluderer med hva han vil at Forskerforbundets medlemmer skal gjøre nå:
– Jeg syns vi skal stemme nei til denne avtalen. Det er en grov undervurdering av kompetanse. Jeg er usedvanlig bekymret for Forsknings-Norge. Universiteter og høyskoler er ingen attraktiv arbeidsplass nå, og jeg vil fraråde folk å satse på en forsker- eller universitetskarriere, sier Sørheim.
Ved Høgskolen i Østfold er det nettopp det hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Marit Eriksen er bekymret over. Hun vil ikke gå inn på hva medlemmene i Forskerforbundet bør gjøre når tariffavtalen skal stemmes over, men mener høyskolene vil få økte rekrutteringsutfordringer som følge av årets lønnsoppgjør.
– Jeg er også opprørt over at man ikke ser utfordringene med å rekruttere de beste lærerne til høyskolene, særlig realfagslærere. Vi skal opprettholde den normale driften samtidig som vi blir pålagt store oppgaver med etterutdanning av lærere. Det gir oss store utfordringer. Hvis vi ikke kan konkurrere på lønn, velger faktisk en del av de som kunne vært aktuelle for høyskolene å jobbe i videregående i stedet. Jeg tror dette oppgjøret vil merkes, spesielt på realfagssiden fremover.
Medlemmene skal stemme
Avtalen som ble inngått mellom staten og hovedorganisasjonene Unio, LO, YS og Akademikerne, innebærer en årslønnsvekst for 2014 på 3,3 prosent. I underkant av 2 prosent gis som et generelt tillegg til alle over lønnstrinn 54 med virkning fra 1. mai. På toppen av det fordeles et tillegg på rundt 1,75 prosent gjennom lokale forhandlinger på arbeidsstedet med virkning fra 1. august. Når året er omme vil statsansatte i snitt ha fått en lønn som er i underkant av 4 prosent høyere enn ved inngangen av året, men siden de ulike tilleggene slår inn på ulike datoer, og ikke gjelder for hele året, blir veksten gjennom året bare på 3,3 prosent. Det er et halvt prosentpoeng under kravet fra organisasjonene.
Resultatet skal nå stemmes over i en uravstemning blant de fagorganiserte. Det vil bli gjort ved at alle medlemmer får brev i posten med innloggingsinformasjon til en nettavstemning. Svaret fra organisasjonene må avgis til Riksmekleren innen 20. juni.
Hovedstyremedlem i Forskerforbundet og lokallagsleder ved Universitetet i Stavanger Åge Hultrgren forteller at hovedstyret vil vurdere skissen til tariffavtale 12. juni. Han vil ikke forskuttere hvordan organisasjonen vil forholde seg til resultatet før det er grundig behandlet lokalt og sentralt.
– Dramatisk om medlemmene sier nei
– Resultatet er anbefalt av forhandlingsutvalget, men vi får se hva medlemmene sier. Vi kommer til å ta et møte i lokallaget og vurdere dette. Det skal også drøftes i hovedstyret, sier Hultgren.
– Hva skal til for at dette går igjennom i uravstemningen blant medlemmene?
– Hvis hovedstyret i Forskerforbundet og Unio anbefaler dette, er det lettere å få igjennom. Hvis noen store grupper eller hovedstyret skulle stemme nei, vil det være dramatisk. Men mest sannsynlig blir dette akseptert av medlemmene.
Hultgren er samtidig klar på at årets oppgjør ikke kan betegnes som noen suksess for universitets- og høyskolesektoren.
– Vi ser styrker og svakheter i alle oppgjør, men som forhandlingsleder Sigrid Lem selv sier, hun er ikke fornøyd hun heller. Hovedkravet var å få til justeringsforhandlinger, mens resultatet fører til at lønnsforskjellene mellom universitets- og høyskolesektoren og skolen forsterkes. Det avspeiler ikke det kunnskapssamfunnet vi kjemper for, sier Hultgren.
Vil førtidspensjonere seg
Tillitsvalgt Helge Sørheim har for sin del kjempet nok. Han er klar til å gi seg.
– Jeg kommer til å førtidspensjonere meg, sier han og gir Forskerforbundet et råd på veien:
– Forskerforbundets ledere er flinke til å snakke om Norges forskningsinnsats, men de nevner knapt nok lønn i sine avisinnlegg. Nå syns jeg Forskerforbundet kun skal konsentrere seg om lønn for sine medlemmer.
