Av Torill Christine Lindstrøm, Universitetet i Bergen
Publisert 17. september 2015 kl. 13:14
Torill Christine Lindstrøm, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.
Forskerforum nr.7 dedikerte stor plass til dårlig kildebruk, lettvint henvisningspraksis, kopiering av kildehenvisninger, akademiske vandrehistorier, med mere. Og for all del: det er veldig bra at Forskerforum holder opp et slikt «Skriftespeil» for sine lesere. Noen hver kan ha begått «lettvinte løsninger» i et omrømme. Men jeg tror, med hånden på hjertet, at vi alle ønsker å gjøre gode, grundige jobber når vi publiserer. Når «lettvinte løsninger» likevel kan påvises, synes jeg det er en for «lettvint løsning» å ene og alene skylde på indre moralsk brist hos den enkelte forsker. Hva med de ytre forholdene? Rammebetingelsene?
Er det utelukkende individuell dårlig tidsdisponering som skaper «hastverk»? Eller er det også snakk om objektivt tidspress? Tidspress på grunn av økende antall møter og komiteer, økende press på å skrive søknader, økende skjemavelde, økende byråkrati (ikke minst rundt undervisning og eksamener), og stadig mindre av tidssparende assistanse fra kompetent kontorpersonell?
Og hva med belønningssystemene ved universiteter og høyskoler? God gammel behavioristisk læringsteori fastslår at forsterkningsbetingelsene (i dette tilfellet: belønningssystemene) langt på vei styrer adferd. Når universiteter og høyskoler forsterker (les: belønner) med stillingsopprykk, lønnsopprykk, tildeling av forskningspoeng og derved de årlige midler til videre forskning og faglige reiser, osv. – i stor utstrekning ut fra «tellekanter», antall publikasjoner, altså mer kvantitet enn kvalitet – er det innlysende at det blir om å gjøre å publisere mye. For å klare det, må det skje fort! «Fort i svingene!» Og så kan det bli «fort og gale» kanskje. Iblant.
For all del, jeg tar ikke lettvint og dårlig forskning i forsvar. Men rammebetingelsene er en del av bildet. Universiteter og høyskoler får det de ber om. Eller «får som fortjent» som det også heter.
