Publisert 20. desember 2017 kl. 20:36
(BERLIN) – Alt jeg produserer er produsert med skattebetalernes penger og mitt harde arbeid, sier Günter M. Ziegler.
Matematikkprofessoren sitter på kontoret sitt på Freie Universität i Berlin og snakker om hvordan tyske universiteter nå forsøker å snu opp ned på markedet for vitenskapelige tidsskrifter.
– Vi gir arbeidet vårt til kommersielle forlag. De gjør relativt lite med det før de publiserer det. Da eier de det, og vi må kjøpe det tilbake. Det er det noe strukturelt galt med det systemet, sier han.
Forhandlingene har strandet
Det strammer seg til mellom Elsevier, som er verdens største akademiske forlag, og tyske forskere. Utfallet av konflikten kan få konsekvenser langt utover Tysklands grenser. Günter M. Ziegler sitter i et forhandlingsteam som har forsøkt å fremforhandle en ny nasjonal avtale med forlagsgiganten på vegne av rundt 200 tyske universiteter og forskningsinstitutter.
De tyske forskningsmiljøene vil ikke lenger gå med på at forskningen de produserer skal stenges bak forlagets høye betalingsmurer, men krever at den skal være tilgjengelig for alle. Men nå synes situasjonen fastlåst. Partene har ikke forhandlet siden i våres. 60 institusjoner har vært uten en avtale med Elsevier siden inngangen til 2017, men forlaget har likevel latt dem beholde tilgangen inntil videre. Ved årsskiftet går abonnementene til ytterligere 140 institusjoner ut, blant annet de tre universitetene i Berlin. Hva skjer da?
– Det kan være de kutter tilgangen. Det er en situasjon vi er innstilt på å møte, sier Ziegler.
– Det er fortsatt for tidlig å spekulere i hva som vil skje i 2018, skriver Elsevier i en epost til Forskerforum.
De sier at det for øyeblikket pågår «samtaler» mellom partene, men vil ikke kalle dette «forhandlinger».
Tyskland kan uansett bli nødt til å klare seg uten tilgang til de rundt 2500 tidsskriftene til Elsevier. Forlaget må i så fall klare seg uten pengene til verdens tredje største økonomi og fjerde største forskningsnasjon.
2. januar opplyser en talsperson for de tyske universitetene at de ikke har fått noen rapporter om at universiteter har mistet tilgangen til Elsevier-tidsskrifter. Men det er fortsatt juleferie i Tyskland.
Forskere får tilgang til Elseviers tidsskrifter gjennom databasen ScienceDirect.
– Presset mot Elsevier øker. Det er store og viktige biblioteker der avtalene nå utløper, og det er mye penger i det. Jeg håper og tror at de innser at det er bedre for dem og for vitenskapen å få en avtale med Tyskland, men så langt har de ikke vist så mye vilje til det, sier Ziegler.
Les også: Derfor sier Tyskland nei til verdens største forlag
Prisene har økt kraftig
I dag får ikke forfatterne av forskningsartikler, samt de som fagfellevurderer dem, betalt av tidsskriftene. Likevel tar forlag som Elsevier seg godt betalt for abonnementer. Prisene har steget kraftig de siste årene, og bibliotekene har sett seg nødt til å kutte abonnementer. Forlagene selger tidsskrifter i store pakker, og prisene på disse er hemmelige. Men som Forskerforum har omtalt tidligere, brukte for eksempel norske NTNU i 2016 nesten 66 millioner kroner på digitale tidsskrifter. Tilgang til en enkeltartikkel i 24 timer koster typisk 300 kroner. l fjor hadde Elsevier et overskudd på drøye ni milliarder norske kroner. Profittmarginen er på nivå med eller høyere enn selskaper som Apple, Amazon og Google.
Les også: – Det er ute av kontroll. Vi må gjøre noe med makten til forlagene.
Elseviers hovedkvarter i Amsterdam. Foto: Wikimedia commons
Som forsker kommer du sannsynligvis ikke unna Elsevier hvis du skal holde deg oppdatert på ditt felt. De har et slags monopol. Satt på spissen fører dette til at universiteter faktisk må betale forlagene for å få tilgang til forskningsartikler deres egne ansatte har produsert.
Dette krever Tyskland
Så hva er det tyskerne krever? Det tyske konsortiet vil innføre en ny modell, kalt «publiser og les»-modellen. Den går ut på at istedet for at institusjonene betaler for abonnementer, betaler konsortiet forlaget en sum til Elsevier for hver artikkel som blir publisert i ett av deres tidsskrifter. Man betaler altså for publisering, ikke for lesing av artikler. Av dette følger at alle de tyske institusjonene skal få gratis tilgang til Elseviers tidsskrifter. Dette fordi de allerede har bidratt til finansieringen av tidsskriftene ved å betale for publisering.
Men dette vil ikke Elsevier gå med på. Ziegler tror det er to grunner til dette.
– Den ene er at det vil bli ganske lett å regne ut hva som er en akseptabel pris med denne modellen. Og det vil være mindre enn halvparten av det Tyskland har betalt fram til nå, hevder han.
– Men jeg tror det er viktigere at vi går mot et skifte til åpen tilgang. Elsevier innser at deres forretningsmodell må endres, det har de også sagt til oss. Men jeg tror de ønsker å melke systemet for penger så lenge de kan. Og for øyeblikket virker det mer lønnsomt for dem å droppe Tyskland, men å få alle andres penger istedet.
Denne høsten forhandler også Norge med flere akademiske forlag. De krever blant annet mer åpen tilgang og åpenhet om avtalene. Les mer om forhandlingene her.
Elsevier: Støtter åpen tilgang
Til Forskerforum svarer Elsevier at de støtter en global overgang til såkalt «gull åpen tilgang», som betyr at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige for alle. Men de er uenige i at Tyskland skal få tilgang til alle Elseviers artikler fra resten av verden ved å betale et publiseringsgebyr.
– Disse avgiftene dekker bare retten til tyske forskere til å spre sitt arbeid til det internasjonale forskningssamfunnet. De dekker ikke samtidig tilgang til abonnementsartikler publisert utenfor Tyskland. Dette er viktig fordi de aller fleste av verdens forskningsnasjoner, inkludert USA, Kina og Japan, foretrekker abonnementsmodellen, og gjør ikke forskningen sin umiddelbart tilgjengelig for Tyskland, skriver de i en e-post.
Ziegler sier han har deltatt i seks-syv forhandlingsmøter i Berlin med Elsevier.
– Møtene varte i to-tre timer. Det har vært ganger vi har blitt veldig frustrerte, hvor vi typisk sa at vi ønsker å få tilbudet deres to uker i forveien for å forberede oss. Så fikk vi det i stedet tre dager før. Og det var ikke noe nytt i tilbudet, og det var for sent å avlyse møtet.
«Elsevier har drevet mye lobbyvirksomhet, blant annet invitert til middager for å bevege forskningssamfunnet.»
Klarer seg uten Elsevier
Ziegler tror uansett tyske forskere vil klare seg utmerket uten Elsevier-tilgang. Han påpeker at det er mulig å få kopier av artikler fra biblioteker som fortsatt abonnerer. Som matematiker finner han dessuten det meste han trenger gratis i arkivet Arxiv, der det er flere millioner artikler.
– Og jeg regner med at folk også bruker Sci-Hub sier han.
Sci-Hub er en nettside for ulovlig deling av forskningsartikler.
– Vi oppfordrer ikke folk til å gjøre det, men vi kan ikke hindre dem fra det. Og å laste ned artikler her er heller ikke det samme som for eksempel å laste ned musikk ulovlig. Artistene får betalt av utgiverne, det gjør ikke forskerne, sier han.
– Hva slags konsekvenser tror du det får internasjonalt hvis dere får gjennomslag for kravene deres?
– Dette blir fulgt fra hele verden. Mange andre land vil da si at de også vil ha en slik type avtale. Å betale for antall publiserte artikler er en formel som vil fungere for alle forlag, land og konsortier. For eksempel vil et fattig land som publiserer lite, også betale lite. Og når det begynner å publisere mer, må det også betale mer.
Les også: Statssekretær Bjørn Haugstad: – Forlagene utnytter en urimelig markedsmakt
Invitert til middager
Tidligere forhandlet tyske institusjoner med Elsevier hver for seg eller i små grupper. Det var først i fjor at de bestemte seg for å forene seg. Konsortiet kaller seg Projekt Deal og ledes av den tyske rektorkonferansen.
– Det er utrolig å se hvordan universitetene står sammen om dette. Vi har et fellesskap Tyskland ikke har sett før. Elsevier har drevet mye lobbyvirksomhet, blant annet invitert til middager for å bevege forskningssamfunnet, men de har ikke hatt mye suksess med det, sier Ziegler.
Parallelt forhandler det tyske konsortiet også med forlagene Springer Nature og Wiley. De er mer innstilt på å innføre «publiser og les»-modellen, sier Ziegler.
– Her er det mer et spørsmål om pris, sier han.
Elsevier skriver til Forskerforum at de har vært konstruktive i forhandlingene, og gjentar at de støtter en global overgang til gullvarianten av åpen tilgang. De sier at de ser nytten av en nasjonal avtale som vil gi tyske forskere bedre tilgang til deres artikler.
– Derfor har kommet med en rekke forslag om å utvide tilgangen og sørge for en rimelig og bærekraftig overgang til åpen tilgang. Diskusjonene fortsetter, skriver de.
Boikotter Elsevier
Günter M. Ziegler har boikottet Elsevier siden 2012. Da skrev han under oppropet «The Cost of Knowledge» og erklærte at han ikke ville publisere artikler i Elsevier-tidsskrifter. Han skulle heller ikke drive fagfellevurdering eller utføre redaktøroppgaver for forlagets tidsskrifter. Det siste var vemodig for ham. På dette tidspunktet var han nemlig medredaktør i to Elsevier-tidsskrifter. Det ene har en spesiell betydning for ham.
Günter M. Ziegler har spart på manuskriptet til den aller første vitenskapelige artikkelen han fikk publisert. Foto: Jørgen Svarstad
Journal of Combinatorial Theory publiserte i 1987 nemlig hans aller første vitenskapelige artikkel.
– Den er der borte, sier han og peker på skapet.
Günter M. Ziegler har boikottet Elsevier siden 2012. Foto: Skjermdump fra The Cost of Knowledge
Han henter ut en mappe og tar forsiktig ut den maskinskrevne «preprint»-versjonen og det håndskrevne manuskriptet.
– Jeg beundrer fortsatt håndskriften jeg hadde på den tiden.
Tidssskriftet tilhørte da forlaget Academic Press, som nå ligger under Elsevier. Tidene forandrer seg, men Ziegler mener Elsevier klamrer seg fast i fortiden.
– De sier at de forstår at tidene endrer seg, at de må endre forretningsmodell og at de er villige til å gi oss et tilbud i overensstemmelse med det. Men de har ikke gitt oss noe slikt tilbud.
Fakta: Dette er Elsevier
Les også:
