Det er store forventninger til de to stortingsmeldingene kunnskapsministeren snart presenterer.

Denne våren skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legge frem stortingsmeldinger om kvalitet i høyere utdanning og humaniora. Vi har snakket med to instituttledere, studentlederen, forskningspolitikeren og Forskerforbundets leder om deres forventninger.

Mathilde Skoieskoie-mathilde-uio (professor og instituttleder ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo)

– Hva er den aller viktigste saken humaniorameldingen bør inneholde?

– Et eget punkt for humaniora i langtidsplanen for forskning, med føringer for Forskningsrådets satsninger. Å gi enkeltforskere mulighet er også viktig, alle kan ikke jobbe i grupper med ekstern finansiering.

 Hvorfor må humaniora stadig forsvare sin egenverdi?

– Nå har heldigvis ministeren sagt at vi er ferdige med det, og at meldingen heller skal svare på hva vi gjør med humaniora. Da slipper jeg vel å svare på det?

 Hva er den viktigste saken kvalitetsmeldingen bør ta opp?

– Det må bli to: at kvalitet er mer enn tall, og at det er forskjell på profesjonsstudier og andre studier. Mange kommer til ikke-profesjonsstudiene uten å ville ta en grad, men melder seg likevel på et program for å få plass på emner. Hva gjør vi med disse studentene?

Fakta

Humaniora og utdanningskvalitet

  • To lenge varslede stortingsmeldinger legges fram i vinter.
  • Meldingen om høyere kvalitet i utdanningen skal særlig se på kvaliteten på studentenes læring gjennom å diskutere hva kvalitet er, og hvordan den kan måles.
  • Meldingen om humanistisk forskning og utdanning skal ta for seg humanioras relevans når det gjelder samfunnsutfordringer, arbeidslivet og skolen, samt se på om kvaliteten på humanistisk forskning er god nok.

Hvordan få slutt på tankegangen om undervisningsplikt, i motsetning til forskningsfri?

– Vi må tenke at forskernes kanskje viktigste formidlingsarena og samfunnsbidrag er undervisningen, og se forskning og undervisning som en enhet der det går an.

Hva bør Røe Isaksen gjøre for at meldingene ikke skal havne i skuffen?

– Være konkret og komme med føringer som griper inn i andre prosesser, som neste langtidsplan for forskning, utviklingsavtalene med institusjonene, budsjettmodellen og indikatorsystemet.

Les også: Statssekretær Bjørn Haugstad: – Det faglige nivået varierer for mye

712974.jpgPetter Aaslestad (Forskerforbundets leder og professor i litteraturvitenskap ved NTNU)

 

Hva er den aller viktigste saken humaniorameldingen bør inneholde?

– Den bør få fram at hovedsatsningsområdene i norsk forskning trenger en humanistisk profil, samtidig som virkemiddelapparatet må fremme humanioras diversitet.

 

Hvorfor må humaniora stadig forsvare sin egenverdi?

– Det er ikke alltid enkelt å få frem det selvsagte i at humanistisk forskning og formidling gjennomsyrer alle felter av samfunnslivet og livet til hver enkelt av oss.

Hva er den viktigste saken kvalitetsmeldingen bør ta opp?

– Tiden er overmoden for å anerkjenne og utvikle undervisningsgjerningen i akademiske karriereløp. Dette er ikke et spørsmål om moral, men om tilstrekkelig med ressurser.

Hvordan få slutt på tankegangen om undervisningsplikt, i motsetning til forskningsfri?

– Vel, pretensiøs universitetsdiskurs nytter også begrepet forskningsplikt; og stipendiater er, komisk nok, underlagt arbeidsplikt. Vi burde heller dyrke begrepet undervisningsfrihet, for undervisning er også underlagt den akademiske frihet.

Hva bør Røe Isaksen gjøre for at meldingene ikke skal havne i skuffen?

– Jeg er sikker på at statsråden ikke er så uambisiøs at han vil henvende seg til Stortinget med meldinger som går rett i søpla.

Les også: Kvaliteten har ikke blitt bedre siden kvalitetsreformen

marianne-andenaes-foto-skjalg-bohmer-vold-trykkMarianne Andenæs (leder for Norsk studentorganisasjon)

 

 

– Hva er den aller viktigste saken humaniorameldingen bør inneholde? 

– Jeg håper den stiller krav til at også humanistiske fag skal gjøre studentene klar over sin egen kompetanse. Kontakt med arbeidslivet gjennom studiene er vel så viktig her, som i andre fagområder.

– Hvorfor må humaniora stadig forsvare sin egenverdi?

– En generell utfordring for disiplinfagene er at de ikke nødvendigvis er direkte koblet til ett yrke. Derfor må institusjonene synliggjøre både for omverdenen og for sine studenter hvilken kompetanse og særegenhet det enkelte studiet gir.

– Hva er den viktigste saken kvalitets-meldingen bør ta opp?

– For å øke kvaliteten i høyere utdanning må man heve den utdanningsfaglige kompetansen hos de vitenskapelige ansatte, og premiere dem som satser på å bli gode på undervisning. Kort sagt: Det viktigste er å øke undervisningens status.

Hvordan få slutt på tankegangen om undervisningsplikt, i motsetning til forskningsfri?

– Det må bli like prestisjefylt å være en god underviser, som en god forsker. I dag har man mange mekanismer som premierer forskning, og det trengs lignende mekanismer for undervisning.

– Hva bør Røe Isaksen gjøre for at meldingene ikke skal havne i skuffen?

– Man er helt avhengig av at de faktisk inneholder konkrete tiltak som institusjonene må gjennomføre. I tillegg må statsråden sørge for at det er bred politisk enighet, så man sikrer at meldingene «overlever» valget, uansett utfall.

Les også: – Fusjon betyr ikke kvalitet

- Det var noen kolleger som mente jeg burde søke, sier Terje Lohndal, som er blitt Norges yngste professor. Terje Lohndal (professor og nestleder for forskning ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og professor II ved UiT)

– Hva er den aller viktigste saken humaniorameldingen bør inneholde?

– Det må satses på fremmedspråkene à la satsningen som har vært på realfag. Vi må bevare kunnskapen om språkene som norsk offentlighet og næringsliv trenger.

– Hvorfor må humaniora stadig forsvare sin egenverdi?

– Denne meldingen handler ikke om det. Jeg mener Kunnskapsdepartementet nå tar egenverdien for gitt, og vi har fått en unik mulighet til å sette agenda for fagområdet.

– Hva er den viktigste saken kvalitetsmeldingen bør ta opp?

– Et meritteringssystem for undervisning som må vektlegge forskningsbasert undervisning. Samt forslag til virkemidler som gjør at de som ønsker å bli bedre undervisere, faktisk får mulighet til det.

Hvordan få slutt på tankegangen om undervisningsplikt, i motsetning til forskningsfri?

– Ved også å snakke om forskningsplikt, at man faktisk må bruke sin tildelte tid til forskning. Ved å bruke samme begrep på forskning og undervisning vil også statusen til undervisning bli hevet.

– Hva bør Røe Isaksen gjøre for at meldingene ikke skal havne i skuffen?

– Legge opp til en skikkelig høringsrunde der statsråden reiser ut og aktivt inviterer miljøene med. Hvis vi ikke får en debatt om innholdet i meldingene, blir de liggende i skuffen.

- Små høyskoler blir ved et pennestrøk en del av et universitet, mens institusjoner som er veldig nær ved å oppfylle dagens krav til å bli universitet, vil oppleve at lista legges høyere midt i spranget, innvendte Marianne Aasen (Ap) i stortingsdebatten om strukturmeldingen. Marianne Aasen (medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet)

– Hva er den aller viktigste saken humaniorameldingen bør inneholde?

– Humanister bør oppleve praktisk erfaring med arbeidslivet i løpet av utdanningen. I tillegg må statsråden se på arbeidsdelingen mellom institusjonene på de små fagene.

– Hvorfor må humaniora stadig forsvare sin egenverdi?

– Humaniora ikke det, men bør komme seg ut av forsvarsposisjon. Det er likevel lurt av alle fag å ha et aktivt forhold til hva som er relevant i forhold til samfunnsutviklingen.

– Hva er den viktigste saken kvalitetsmeldingen bør ta opp?

– Nasjonalt system for merittering av undervisning, samt strengere krav til læringstrykk. Ikke alle studiesteder har høye nok forventninger til studentene.

Hvordan få slutt på tankegangen om undervisningsplikt, i motsetning til forskningsfri?

– Det må bli attraktivt å være en god underviser. Nå er det forskning som lønner seg på alle bauger og kanter. Et meritteringssystem vil være nøkkelen her.

– Hva bør Røe Isaksen gjøre for at meldingene ikke skal havne i skuffen?

– Være konkret i forslagene. Så bør meldingene kobles sammen, også med strukturmeldingen og langtidsplanen, for best mulig gjennomslagskraft.