Staten må ikke blande seg for mye i hva det forskes på, mener Venstre. Sjekk hva partiet mener om forskning og høyere utdanning.
Forskerforum har sendt ni spørsmål om forskning og høyere utdanning til alle partiene. I denne artikkelen gir vi ordet til Venstre.

– Forskere er kjempeviktige for oss. Forskning og høyere utdanning er en av våre hovedsatsingsområder, uttalte forskningspolitisk talsperson i Venstre Iselin Nybø i februar.

Anledningen da var at Forskerforbundets medlemsundersøkelse, som viste at Forskerforbundets medlemmer sviktet Venstre. Likevel er folk som jobber med forskning og høyere utdanning sterkt overrepresentert blant partiets velgere.

Les saken her: Slik stemmer norske forskere 

Venstre sliter på meningsmålingene om dagen. Kommer de over sperregrensen? Vi gir igjen ordet til Iselin Nybø, som forteller hvorfor hun mener du som er opptatt av forskning og høyere utdanning bør stemme på Venstre.

 

Iselin Nybø  er første nestleder i Kirke-, utdannings og forskningskomiteen på Stortinget og er Venstres 1. kandidat i Rogaland.

– Hva er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?

– De andre partiene får svare for seg selv, men det viktigste med Venstres forskningspolitikk er kanskje at Venstre har en ideologisk tilnærming til at forskningen bør være mest mulig fri. Staten vil alltid ha en interesse av å styre både forskning og sivilsamfunn inn på bestemte områder for å oppnå sine mål, men forskningspolitikk skal ikke først og fremst være instrumentell. Det handler om forskningens iboende rolle i samfunnsutviklingen. Og det handler om at den frie forskningen er forskningsinstitusjonenes største fortrinn når de skal rekruttere de beste forskerne fra inn- og utland. Slik har det vært i lang tid, og dette har ført til at Norge har et solid og variert forskningsmiljø. Derfor sier Venstre at mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer.

– Opptrappingen av de økonomiske ressursene for forskning og høyere utdanning må være langsiktig og forpliktende. Vi har arbeidet for at bevilgningene til forskning og høyere utdanning har økt den siste stortingsperioden, mens bevilgningene ble kuttet under deler av den rødgrønne regjeringsperioden. Venstre har prioritert mer penger til grunnforskning og basisbevilgning til universiteter og høgskoler, flere stipendiater og postdoc-stillinger, men også utvidelse av skatteFUNN-ordningen som bruker statlige midler for å utløse private satsninger på forskning og utvikling i næringslivet. Og det er særlig i næringslivet at forskningssatsingen Norge henger etter.

– Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning?

– Venstre forstår at universitetene og forskere har gode forutsetninger for å forstå hva det bør forskes på og hva det bør bli undervist i. Derfor ønsker vi å styrke den frie grunnforskningen ved å øke basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. 3 prosent av BNP skal brukes på forskning – inkludert i næringslivet. Forskning som det offentlige har betalt for bør også være tilgjengelig for alle – derfor vil Venstre legge til rette for mer publisering og formidling av forskning i åpne kanaler.

– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag? 

– Venstre har ikke programfestet å endre prosentfordelingen, men vi vil generelt gi mer ressurser til sektoren slik at universiteter og høyskoler kan satse mer på forskning og undervisning.

– Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?

– I denne stortingsperioden har vi foreslått å redusere de statlige bevilgningene til petroleumsforskning og heller øke statens bevilgninger til forskning på havforskning, nullutslippsteknologi, fornybar energi og klimavennlige løsninger. Denne satsningen er helt nødvendig for å gjøre de teknologiske fremskrittene som trengs for å gjøre samfunnet grønt og utslippsfritt. Men det er viktig at statens føringer ikke blir for detaljerte. Forskningsrådet (NFR) er ganske stramt styrt av departementene, som langt på vei styrer hvilke prosjekter NFR bevilger penger til. NFR burde få en langt større frihet til å bruke offentlig bevilgede midler, og ikke være bundet av føringer fra de enkelte departementer.

– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Venstre har nylig fått gjennomslag for å gjøre endringer i loven for statsansatte (den tidligere tjenestemannsloven) som har til hensikt å redusere andelen midlertidig ansatte i det offentlige – inkludert universitets- og høyskolesektoren. Forskriftene til den nye loven har vært ute på høring, og det er viktig at denne intensjonen ivaretas når forskriften vedtas. Vi skal følge nøye med på hvordan disse endringene påvirker bruken av midlertidig ansatte, og gjøre justeringer om det er nødvendig. Venstre mener at hele stipendiatperioden burde medregnes når lengden på stillingen vurderes opp mot kriteriene i loven, slik at man får ned de lange periodene med midlertidig ansettelse.

– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere evt. bruke for å oppnå det?

– Det er et viktig mål for Venstres utdanningspolitikk å oppnå forskningsmiljøer i verdensklasse. Vi trenger kunnskap for å løse klimakrisen, helbrede sykdom, utvikle skolesystemet og skape innovasjon i offentlig og privat sektor. Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd, og tilgang på kunnskap for flest mulig er avhengig av at det etableres fremragende forskningsmiljøer i dag. Dette skal vi for eksempel gjøre ved å satse på miljøer som er eller kan bli verdensledende innenfor sitt fagfelt. Vi må forsterke programmene for Sentre for fremragende forskning, Sentre for forskningsdrevet innovasjon, for yngre fremragende forskere og Sentre for fremragende undervisning. I tillegg vil vi øke finansieringen til utenlandsopphold og internasjonal nettverksbygging for unge forskere. Vi må rekruttere blant egne PhD/post.doc-er når faste forsknings- og universitetsstillinger skal fylles, og tilrettelegge for kommersialisering av forskning.

– I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør stateni større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?

– Venstre mener det er viktig at institusjonene selv får bestemme mesteparten av studiesammensetningen og forskningen som skal foregå – det er i hovedsak de som må ha siste ord i hvilken profil de vil ha. I tillegg kan staten legge penger på bordet for å øke studieplassene på ulike fagfelt – dette har Venstre blant annet gjort i budsjettforhandlingene for å øke antall plasser for IKT- og helsefag- studiene.

– Kan du garantere at ditt parti ikke vil stemme for innføring av noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode ?
– Ja.
– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?

– Undersøkelsen Studiebarometeret viser at det studenter savner mest, og som vi legger til grunn at fører til frafall blant studenter, er mangelen på oppfølging underveis i studiet og tilbakemelding fra undervisere og veiledere. Derfor vil Venstre innføre en mentor-ordning for alle studenter, der studentene får rett til en faglig veileder som følger dem hele veien fra de starter til de er ferdig med utdanningen. Det er også viktig at undervisningen holder høy kvalitet. Det er flere tiltak på trappene for å sikre bedre utdanningskvalitet etter at Stortinget behandlet kvalitetsmeldingen for høyere utdanning; blant annet mer fagfellevurdering og meritteringsordning for belønne god undervisning, som Venstre støtter helhjertet.

– Vi mener også at alle som underviser på universiteter og høyskoler skal ha relevant kompetanse, uansett nivå. Å sikre arbeidslivsrelevans i studiene er et annet poeng, og Venstre er åpne for å se på om vi bør legge bedre til rette for at flere studier tilbyr praksisopphold o.l. I tillegg må vi bli bedre på å legge til rette for dem som ikke passer inn i en ordinær studenthverdag. Det er litt av bakgrunnen for at Venstre har prioritert ungdoms og studenters psykiske helse høyt den siste perioden, og blant annet fått på plass en støtteordning for å stimulere til tiltak for psykisk helsearbeid blant studenter. Det må også satses mer på digital læring og gode digitale læringsplattformer, for å inkludere flere.

Les flere valgsaker her: 
Rødt: – Vil fjerne de forhatte New Public Management-reformene
Frp vil satse på olje og ingeniører 

Slik stemmer norske forskere