Ny policy for rekruttering til forskning stiller strengere krav til arbeidsgiverne.

 

- Vi mener det er for mange postdoktorer som går på midlertidige opphold i veldig mange år, sier Anders Hanneborg.
– Vi mener det er for mange postdoktorer som går på midlertidige opphold i veldig mange år, sier Anders Hanneborg.

– Etter vår oppfatning er det for mange som går for lenge i midlertidige stillinger, sier divisjonsdirektør i Norges forskningsråd, Anders Hanneborg.

Torsdag 23. juni offentliggjorde Forskningsrådet sin nye strategi for rekruttering til forskningssektoren. Selv om mange av tiltakene allerede er i tatt i bruk, er det flere nye som skal gjøre det mer attraktivt å velge en forskerkarrière i Norge. Forlengelse av stipendperioder for unge forskere som jobber i utlandet i perioder, og utvidet bruk av offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d er blant de nye ordningene.

Lite attraktiv karrièrevei

Særlig postdoktorene får mye fokus i strategien. Postdoktorstillinger er ment å være en kvalifiseringsstilling etter doktorgraden, som skal lede til en fast vitenskapelig stilling ved universiteter og høyskoler. En kartlegging Forskningsrådet har fått gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har imidlertid vist at veien fra postdoktor til fast stilling er urimelig lang, og at den har blitt lengre de siste årene, sier Hanneborg.

– Vi har bestemt oss for å ta tak i denne problemstillingen fordi vi mener at forskerkarrièren skal være attraktiv. En karrièrevei med flere tiår i midlertidige stillinger oppleves ikke av mange som attraktiv. Vi må derfor være tydelig på hva som er et kvalifiseringsløp, på at det da skal gis ordentlig veiledning og erverves relevant praksis. Som ansatt bør man være sikker på om man er i et kvalifiseringsløp eller i en ordinær midlertidig stilling, sier Hanneborg.

Rekrutteringen av norske kandidater er veldig svak på forskningsområder med stor konkurranse om arbeidskraften.

Færre postdoktorstillinger?

Forskningsrådet vil derfor stille krav til arbeidsgiverne om at postdoktorstillinger som finansieres av Forskningsrådet skal ha utviklingsplan og gi faglig rådgiving. Forskningsrådet vil også gå i dialog med institusjonene om hvor mange postdoktorer det egentlig er behov for.

– En postdoktorstilling er et løp som skal lede til en vitenskapelig toppstilling. Vi vil gå i dialog med institusjonene om hvor mange postdoktorstillinger man bør ha og hvor mange som bør tilbys forskerstillinger som ikke har et kvalifiseringsløp som hensikt. Vi mener det er for mange postdoktorer som går på midlertidige opphold i veldig mange år. Mange finner ut ganske sent i karrièren at det ikke er noen fast plass for dem i akademia.

– Stillingen misbrukes

Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo.
– Det står helt klart i forskriften at postdoktorstillingen skal kvalifisere til en høyere vitenskapelig stilling. Det gjør den på ingen måte i dag, sier Kristian Mollestad.

Ved Universitetet i Oslo har Forskerforbundet vært opptatt av karrièreløpene til postdoktorene i langt tid. Hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad syns forslaget høres positivt ut.

– Langsiktighet er veldig viktig for å få folk til å satse på en karrière innen forskning. Stadig flere blir lei av usikkerheten av at man har korte og midlertidige kontrakter, sier Mollestad.

Han opplever at det er mye misbruk av postdoktor-stillingen ved at arbeidsoppgavene ikke kvalifiserer til en fast toppstilling, eller at arbeidsoppgavene heller tilsvarer en ren forskerstilling eller førsteamanuensisstilling.

– Det står helt klart i forskriften at postdoktorstillingen skal kvalifisere til en høyere vitenskapelig stilling. Det gjør den på ingen måte i dag. Slik det er lagt opp nå, må man gjennom flere perioder med postdoktorstillinger før man er kvalifisert. Det kan hende det er positivt, men måten stillingene brukes i dag er misbruk og utvanning av stillingsbetegnelsen. Hvis Forskningsrådet nå begynner å rydde i dette, får vi bare håpe at Kunnskapsdepartementet og institusjonene også rydder.

Vil bedre svak rekruttering

At Forskningsrådet legger større press på institusjonene, behøver ikke å bety at bruken av postdoktorstillinger blir endret i alle tilfeller. De fleste stillingene er finansiert over institusjonenes egne budsjetter, utenfor Forskningsrådets kontroll.

– Det er ikke tvil om at forskerutdanningene er utdanningsinstitusjonenes ansvar, men vi finansierer mellom 15 og 20 prosent av alle doktorgradskandidater, og snaut 40 prosent av postdoktorer. Vi har derfor et medansvar for å gjøre forskerkarrièren attraktiv for flere, sier Hanneborg i Forskningsrådet.

– Hvorfor er dette en oppgave for Forskningsrådet å ta tak i?

– Vår inngang til dette er at det skal være attraktivt å bli forsker i Norge. Hvis en forskerkarrière er forbundet med usikkerhet vil mange vegre seg for å gå den veien. Vi ser at rekrutteringen av norske kandidater er veldig svak på forskningsområder med stor konkurranse om arbeidskraften. Det er ikke et godt tegn, sier Hanneborg.

Han har tro på at institusjonene vil følge opp.

– Vi utfordrer sektoren litt på dette området, men det gjør vi gjennom en god og konstruktiv dialog. Vår oppfatning er at dette er en utfordring som institusjonene også er opptatt av.

LES OGSÅ:

Nå er det postdoktorenes tur