Mens Norge synker, holder våre nordiske naboer stand på rangering over verdens beste utdanningssystemer.

Fakta

  • tyder at forskingsresultat er gratis tilgjengelege, utan å gå vegen om dyre tidsskriftabonnement. Det kan skje på to måtar:
  • «Gullvegen»: forskaren vel å publisere resultata sine i eit tidsskrift med open tilgang. Ein del av desse krev betaling frå forfattaren.
  • «Den grøne vegen»: Forskaren publiserer i eit tradisjonelt tidsskrift, men legg ein kopi av artikkelen i eit ope arkiv.

For andre året på rad har nettverket Universitas 21, bestående av 27 forskningsintensive universitet, publisert sin rangering av nasjonale høyere utdanningssystemer. Rangeringen skiller seg fra andre rangeringer ved at den ikke setter enkeltinstitusjoner opp mot hverandre, men tar sikte på å vise hvilke land som har de beste helhetlige utdanningssystemene. Landene måles i fire kategorier: Ressurser, miljø, forbindelser og resultater.

Ikke lenger topp ti

Det eneste som skiller topp ti-plasseringene i år fra i fjor er Norges plassering. I fjor kom Norge på en 7. plass av i alt 48 nasjoner, men har i år falt ut av listen over de ti beste utdanningssystemene, til fordel for Singapore som har steget et par hakk. Fallet for Norge er riktig nok ikke så langt – til 11. plass av årets 50 land. Våre nordiske naboer holder derimot stand bak USA som havner på 1. plass. Sverige innehar 2. plass, etterfulgt av Sveits, Canada, Danmark, Finland, Nederland, Australia, Singapore og Storbritannia.

En av årsakene til at Norge faller på listen er at Norges statlige finansiering av høyere utdanning som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) har falt. Norges BNP ble også kommentert av Kristin Halvorsen senest denne uken under fremleggingen av Forskningsbarometeret:

– Det er bare i forskningssammenheng at jeg kan finne på å si at vårt BNP er for stort, sa hun med henvisning til at Norges kontingent for deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet øker med stigende BNP. Men det senker også Norges plassering blant verdens utdanningssystemer, uten at det nødvendigvis innebærer at Norge har et dårligere finansiert utdanningssystem i år enn i fjor.

Stort hopp til USA

Det til tross, Norges totale utgifter til høyere utdanning er fortsatt i verdensklasse, ifølge rangeringen. I år er Norge på 10. plass over land som bruker mest på høyere utdanning, ned fra 5. plass i fjor.

Innenfor kategorien miljø, som vurderer et bredt spekter av faktorer – blant annet likestilling, utdanningspolitikk, mangfold av institusjoner og institusjonell frihet. Her havner Norge på en 17. plass, opp fra 19. plass i fjor. I kategorien forbindelser, som vurderer studenter og ansattes samarbeid og utveksling på tvers av landegrenser, kommer Norge på 14. plass, ned fra 8. plass i fjor.

Når det kommer til den siste kategorien for resultater av utdanningssystemet, gjør Norge det relativt godt rangeringsmessig, men det er likevel et stort hopp til førsteplass. Mens USA topper listen over vitenskapelig publisering og tar topplasseringen med 100 indekspoeng, er Norge på 11. plass med 49 indekspoeng. Andreplass på listen er Storbritannia med 63 poeng , raskt etterfulgt av Canada, Sverige, Finland og Sveits.

Kun ett afrikans land

Forfatterne av rapporten understreker at de har vært selektive i sitt utvalg når de har valgt ut 50 av rundt 200 mulige land.

– Så de på bunnen i vår rangering kan forventes å være godt over medianen i en rangering av alle land, skriver de i sin konklusjon.

Det innebærer at svært mange land fra Afrika og Latin-Amerika er utelatt. Sør-Afrika (46. plass) er det eneste landet fra det afrikanske kontinent på listen, mens Chile (35), Argentina (40), Brasil (41) og Mexico (43) er de eneste fra Latin-Amerika.