Av Aksel Kjær Vidnes og Jørgen Svarstad
Publisert 3. oktober 2017 kl. 11:29
– Vi forventer at regjeringen vil fortsette en vesentlig satsing på forskning og innovasjon, sier direktør i Forskningsrådet John Arne Røttingen.
Med Høyre og Fremskrittspartiet fortsatt i regjering etter stortingsvalget håper mange på stø kurs i forsknings- og høyere utdanningspolitikken i årene fremover. Men Røttingen ser et problem i krystallkulen. Veksten i forskningsbudsjettene den siste regjeringsperioden har vært unormalt høy, med tre–fire prosent realvekst i året. Det kan bli vanskelig å oppnå i årene som kommer.
– Vi har et dilemma, sier Røttingen. – Vi har ikke egentlig helt råd til en tilsvarende vekst i årene fremover, for den totale budsjettsituasjonen er stram. Samtidig har vi ikke råd til å la være, for vi er avhengig av forskning og innovasjon for å bidra til den omstillingen vi må igjennom.
Tøff prioritering
Røttingen tror derfor regjeringen vil satse på en mer målrettet bruk av forskningsmidlene for å få gevinster for investeringene. Han minner om at Høyre har lovet at den offentlige delen av forsknings- og utviklingsbudsjettene bør opp til 1,25 prosent av BNP.
– Jeg tror regjeringen vil prioritere dette, og at investeringen vil ha en tydelig retning. De må innrette midlene slik at privat sektor på sikt tar investeringene og satser mer på forskning. I tillegg må de rettes mot en bærekraftig og grønn omstilling, og mot etablering av nye konkurransedyktige næringer.
Rektor Anne Husebekk ved UiT – Norges arktiske universitet mener at også universitetene får en avgjørende rolle for omstillingen i årene fremover. Hun forventer at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning blir modernisert og fulgt opp med bevilgninger som står til ambisjonene i planen.
Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
– Erna Solberg har vært klar på at kunnskap er den neste oljen og på at Norge må være et kunnskapssamfunn. Da bør universitetene bli tilgodesett med god finansiering og nye studieplasser der det er naturlig ut ifra omstillingen i industrien.
For UiTs del ønsker Husebekk en større satsing på havbruksvitenskap.
– Havet er en uttalt viktig ressurs, og da må vi ha mange nok studieplasser som er innrettet mot fiskeri og havbruk, så vi dekker næringslivets behov. Der har vi også lange køer etter at oljeindustrien falt, sier hun.
Vitenskapens status
Universitets- og høyskolerådet (UHR) er også tydelig på forventingen til fortsatt budsjettvekst for sektoren. Mari Sundli Tveit, leder av UHR, mener institusjonenes strategiske handlingsrom må vernes gjennom høy basisbevilgning. I tillegg ser hun styrket behov for å verne om den akademiske friheten og å synliggjøre akademias betydning i samfunnet.
– Akademias posisjon er utfordret i samfunnet i dag. Trump-administrasjonen er et tydelig eksempel på det. Også i Europa er det tydelige eksempler på at det går veldig galt. Det er viktig å løfte frem vitenskapens rolle og betydning som fundament for samfunnsutviklingen, sier Tveit, som også er rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Nylig publiserte Forskningsrådet en rapport som viser at befolkningens tillit til forskning synker, og at kun halvparten av befolkningen har tillit til forskning. Tveit er bekymret for at forskning og vitenskap er i ferd med å få en for svak posisjon i opinionen.
– Vi må vise frem mye tydeligere hva vi står for, og hva vår tilnærming har å tilby, og hvor viktig det er at vi er uavhengige. Dette utfordrer oss, men vi må samtidig forvente at vi må stå i den debatten hele tiden. Vi må også passe på at utdanningene legger til rette for en god forståelse av hva vitenskapelighet innebærer. Der kan universitetene styrke seg, sier hun og får støtte fra Forskningsrådet.
– Politikerne må gjennom utdanningspolitikken sørge for å øke forståelsen for forskningsmetoder. Å forholde seg kritisk til kilder er viktig barnelærdom og må stå som et tverrfaglig kompetansemål i skolen. Regjeringen kan i tillegg utfordre forskningsinstitusjonene til å ta en enda mer aktiv rolle i forskningskommunikasjonen og delta i samfunnsdebattene, sier Røttingen.
Bedre arbeidsvilkår
Forskerforbundet håper særlig på at regjeringen vil bruke de neste fire årene på å jobbe for bedre arbeidsvilkår og karrieremuligheter for arbeidstakerne i sektoren.
– Ett punkt Torbjørn Røe Isaksen kom med ganske tidlig i perioden, var karriereveier for vitenskapelig ansatte. Det skulle det arbeides spesielt med, men det har ikke skjedd. Jeg forventer at man jobber videre med karriereveier og rekruttering til forskning, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad.
– Vi synes ikke hjernekapitalen blir forvaltet på best mulig måte.
Katja Enberg, nestleder i Akademiet for yngre forskere. Foto: Eirik Furu Baardsen
Det er et punkt som også Akademiet for yngre forskere (AYF) er særskilt opptatt av.
– Vi synes ikke hjernekapitalen blir forvaltet på best mulig måte. Vår undersøkelse fra i fjor høst viser at 80 prosent av alle forskere aldri har fått noen form for karriereveiledning ved sine institusjoner. Større bevisstgjøring om dette og krav fra politisk hold kunne vært behjelpelig, sier Katja Enberg, nestleder i AYF.
Hun sier AYF er bekymret for at færre vil bli forskere. I en undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU om doktorgradskandidater tidligere i år svarte 61 prosent at de hadde ambisjoner om en forskerkarriere. Det var en nedgang på omtrent 10 prosentpoeng fra 10 år tilbake. I AYFs egen undersøkelse svarer kun 37 prosent av midlertidig ansatte forskere klart ja på om de tror de vil være forskere om ti år.
– Og når vi spør doktorgradsstudenter og postdoktorer, er det bare halvparten som vil anbefale andre å bli forskere. Når vi har ambisjoner om å være et kunnskapssamfunn, er det et klart problem om vi ikke får rekruttert til forskning, sier Enberg.
Det bekymrer også Forskerforbundet, som mener den høye bruken av midlertidige stillinger i stor grad er skyld i sektorens dårlige rykte som arbeidsplass.
– Da må vi selvfølgelig få ned midlertidigheten. For eksempel ved at man ikke ansetter folk i postdoktorstillinger som egentlig skulle vært ansatt i faste stillinger, sier Petter Aaslestad.
LES OGSÅ:
