Publisert 8. januar 2014 kl. 08:47
– Lærerutdanningene har ikke en høy beredskap til å ta imot denne type oppdrag, mener Marit Eriksen ved Høgskolen i Østfold.
– Når man skal drive utdanningene vi allerede har, og i tillegg gjennomføre store satsinger på etterutdanning av lærere, blir det mye press på noen få personer. Stort arbeidspress kan føre til mindre mulighet til å drive med forsknings- og utviklingsarbeid. Det blir gjerne undervisning som går foran, sier Marit Eriksen, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskolen i Østfold.
I regjeringsplattformen til Solberg-regjeringen tas det sikte på en ytterligere opptrapping av forrige regjerings etter- og videreutdanningssatsing, Kompetanse for kvalitet. Satsingen inkluderer at 10 000 lærere skal gis etterutdanning innen matematikk de neste fem årene.
Høgskolen i Østfold kom tidligere i år svært godt ut av en evaluering av videreutdanning for lærere. I en NIFU-rapport toppet høyskolen listen over lærersteder som var vurdert etter hvordan deltakerne opplevde kvaliteten i studiet.
Nasjonal utfordring
Eriksen tar likevel imot regjeringens satsing på lærerløftet med begrenset entusiasme.
– Vi har store utfordringer i å rekruttere folk til denne type stillinger, spesielt til realfagsstillinger og særlig innen matematikk. Hvis du mangler kompetente lærere, må du bruke dem du har, og da blir det forskning og utvikling som blir salderingsposten. Det vet vi fra tidligere, advarer Eriksen.
Dekan ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold sier det er krevende å få gode nok lærere til å undervise ved høyskolene.
– Det er en nasjonal utfordring å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte lærere med fagdidaktisk kompetanse innen realfagene, sier dekan Unni Hagen.
Kan tappe skolene
Hun peker på at de som tar utdanning innen realfagene, har mange muligheter til å få bedre betalte jobber utenfor universitets- og høyskolesektoren (UH), som IT-bransjen og oljesektoren.
– Når volumet på etter- og videreutdanning av lærere nå skal økes, øker også vårt rekrutteringsbehov. Spørsmålet er hvor vi skal få dem fra. Vi rekrutterer også fra ungdomsskoler og videregående skoler. Det kan føre til at vi på kort sikt er med på å tappe skolen for realfagskompetanse. Vi må forvalte den realfaglige kompetansen med nennsomhet, sier Hagen.
Lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har stått for en tredjedel av videreutdanningen av norske lærere under det foregående etter- og videreutdanningsprogrammet. Instituttleder Hilde Harnæs ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ser de samme utfordringene som ved Høgskolen i Østfold.
– Når 10 000 lærere skal videreutdannes i matematikk innen fem år, roper vi litt varsku. At videreutdanningssatsingen under den forrige regjeringen har vært så vellykket som den har vært, skyldes både at lærerne har vært veldig motiverte til å videreutdanne seg og at vi har kunnet tilby gode lærerutdannere som har god matematikkompetanse. Sånne folk vokser ikke på trær. Vi skal være med på lærerløftet, men vi er veldig opptatt av å opprettholde kvaliteten på videreutdanningene. Da må vi kanskje gå litt saktere i bakkene enn det er lagt opp til nå, sier Harnæs.
Ambisiøst, men realistisk
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H) sier til Forskerforum at departementet og Utdanningsdirektoratet jobber med planene for opprustingen av lærerutdanningen i disse dager. Han peker på at Solberg-regjeringens første statsbudsjett har lagt inn 50 millioner kroner til universitetene og høyskolene for å tilby etter- og videreutdanning, som blant annet kan gå til å ansette flere. Haugstad ser samtidig utfordringene som høyskolene peker på.
– Det kan være krevende å sørge for å få god nok kapasitet med høy nok kvalitet ved alle læresteder. Vi tar høyskolenes bekymring på alvor. De må være nærmest til å vurdere kapasiteten hos seg selv, og det er noe vi må finne gode løsninger på.
Eriksen ved Høgskolen i Østfold mener regjeringen begynner litt i feil ende ved å satse på lærerstanden før man har rustet opp lærerutdanningene.
– Det er som om man tror at lærerutdanningene og lærerne der har en høy beredskap til å ta imot den type oppdrag, men sånn som ressurstilgangen er i dag, har vi ikke det. Det blir mye godvilje og dugnadsinnsats for å få dette til, sier hun.
– Vi har sagt at vi vil ha en betydelig satsing på etter- og videreutdanning, og vi har satt av midler til det. Ut fra det vi vet, mener vi at det er ambisiøst, men realistisk, sier Haugstad.
