NTNU har lenge brukt jentepoeng for å få jenter til å studere teknologi. Nå vil ledelsen ha guttepoeng på jentedominerte fag.

–  Vi må vurdere guttepoeng på en del studier, sier Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU til Adresseavisen (bak betalingsmur).

Den nye diskrimineringsloven som trer i kraft 1. januar 2018, tillater bruk av ekstrapoeng for gutter som søker på kvinnedominerte studier.
NTNU er universitetet i Norge som har brukt jentepoeng i størst omfang, skriver avisen. Målet har vært å rette opp mannsdominansen på teknologiske fag. Etter fusjonen med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik, har NTNU fått inn nye fag med sterk jentedominans.

NTNU-rektor Gunnar Bovim jobber med ferdigstilling av en ny handlingsplan for likestilling og mangfold, som skal tre i kraft ved årsskiftet. Et nytt prinsipp er å hjelpe frem det underrepresenterte kjønn. NTNU ønsker seg en bedre balanse både blant studentene og i rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Gunnar Bovim vil ha disse tiltakene for å bedre kjønnsbalansen blant studentene:
– Alle studier med mindre enn 40 prosent av ett kjønn skal gjennomføre tiltak for å bedre balansen, sier han til Adresseavisen.
– NTNU skal bruke kjønnspoeng på studier med skjev balanse. NTNU-styret anbefaler at kjønnspoeng skal vurderes når mindretallet har vært under 40 prosent de tre siste år, og på studier der kjønnsbalansen i arbeidslivet er skjevere enn 70-30.

Av de 289.000 studentene her i landet er 60 prosent kvinner. I aldersgruppen 19 til 24 år tar 28 prosent av mennene høyere utdanning. Blant kvinnene er andelen 43 prosent.

Les også: 

Derfor droppet de forskerkarrièren