Regjeringens forskningsbudsjett for 2018 innebærer en realnedgang på 1,7 prosent.

Den nominelle veksten i regjeringens forskningsbudsjett for 2018 er beregnet til å bli 0,8 prosent, men etter pris- og lønnsjustering vil den ende på -1,7 prosent, ifølge regjeringens beregninger.

En av årsakene er at et forskningsfartøy er ferdigstilt. Det ble i stor grad finansiert over forrige års budsjett, en bevilgning som ikke vil bli videreført.

Ifølge regjeringens beregninger vil forskningsbudsjettet utgjøre 1,04 av BNP, som er en nedgang fra 1,06 i 2017, og 4,14 prosent av det totale statsbudsjettet, som er en oppgang fra 4,11 i fjor.

Kritiske til effektiviseringskutt

Forslaget til statsbudsjett er i stor grad som man kunne forvente, er tilbakemeldingene fra sektoren. Men flere er sterkt kritiske til at regjeringen viderefører et flatt avbyråkratiseringskutt på 0,5 prosent for fjerde år på rad. Dette er et tiltak regjeringen har innført for å kutte administrasjonsutgifter i offentlig sektor. Dersom dette blir endelig vedtatt, vil regjeringen totalt ha gjennomført mer enn 830 millioner i slike kutt, ifølge Forskerforbundet.

– Disse «effektiviseringskuttene» har for lengst sluttet å være effektive. De er nå helt ordinære kutt som rammer kvaliteten på forskning og undervisning, sier Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, i en pressemelding.

Aaslestad mener kuttene vil bety at målene i Kvalitetsmeldingen ikke vil nås. Han er også kritisk til at forslaget til statsbudsjett innebærer en nedgang i FoU-bevilgningenes andel av BNP.

– Norge er i en situasjon hvor vi burde bruke mer av samfunnets ressurser på forskning og utdanning. Dette statsbudsjettet er dessverre et skritt i feil retning, mener Aaslestad.

Også rektorene ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet stiller seg kritiske til effektiviseringskuttene.

– Dette er utfordrende for oss. Jeg er enig i at man hele tiden skal jobbe smartere og mer effektivt, men det regjeringen ikke tar inn over seg er at vi stadig vekk får nye oppgaver som det forventes at vi leverer på, sier Svein Stølen, rektor ved UiO.

Følger opp langtidsplan for forskning

Flere aktører har imidlertid uttrykt tilfredshet med at regjeringen med dette budsjettforslaget følger opp de langsiktige satsningene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Bevilgningene til oppfølging av langtidsplanen øker med 600 millioner kroner. Av disse vil 175 millioner gå til forskningsinfrastruktur, og 79 millioner til å stimulere til større deltakelse i Horisont 2020. 350 millioner vil gå til å styrke de seks langsiktige prioriteringsområdene i langtidsplanen, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartmentet. Blant annet er det foreslått å bevilge ytterligere 45 millioner kroner til sentre for fremragende forskning, samt 50 millioner kroner til FRIPRO Toppforsk.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, mener at fordi regjeringen viser at de leverer på de langsiktige forpliktelsene, er langtidsplanen blitt et kraftfullt planleggingsverktøy for norsk forskning.

− Forutsigbarheten det gir er svært verdifull både for oss og for forskningsmiljøene, sier Røttingen.

Han får støtte av NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Statsbudsjettet gir viktige politiske signaler til UH-sektoren om oppfølging av Langtidsplanen. Det er svært positivt at regjeringen følger opp satsingen på verdensledende forskningsmiljøer ved å øke bevilgningene til Sentre for fremragende forskning, FriPro og til muliggjørende teknologier, sier Bovim.

Nybygg, men ikke vedlikehold

Universitetet i Oslos nye livsvitenskapsbygg er tilgodesett med en startbevilgning på 50 millioner kroner i budsjettforslaget. Regjeringen foreslår også å bevilge 10 millioner kroner til å utgreie samlokalisering av de marine FoU-virksomhetene i Bergen: Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Fiskeridirektoratet. Det er dessuten satt av 50 millioner til videre planlegging av NTNUs campusutvikling.

Men flere aktører peker på at det er på høy tid med en konkret og langsiktig plan for både nybygg og håndtering av vedlikeholdsetterslepet i sektoren. For de institusjonene som eier en stor del av bygningsmassen selv, utgjør vedlikehold en vesentlig del av utgiftene.

– Ved Universitetet i Bergen har styret vedtatt en langsiktig opptrappingsplan for vedlikehold som del av vårt langtidsbudsjett fram til 2025. Det skal få oss opp på et nivå hvor vi har verdibevarende vedlikehold. Fram til nå har etterslepet ført til at verdier har forvitret. Men når det gjelder store rehabiliteringsprosjekter, som Realfagbygget, må vi rett og slett ha staten og Statsbygg med på laget, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiB til Forskerforum.

Også UiO-rektor Svein Stølen påpeker overfor Forskerforum at det trengs en konkret plan fra regjeringen for hvordan dette skal løses på sikt.

– Vedlikeholdsetterslepet sliter vi med. Skal vi ha god undervisning må vi ha gode lokaler. Jeg savner en klar plan fra regjeringen for hvordan de vil løse dette på sikt. Det nytter ikke å fortsette med så små midler og late som om universitetene er satt opp til å fikse vedlikeholdsetterslepet på egen hånd. Det stemmer ikke, og det vet de, sier Stølen.

IKT og fusjoner

Regjeringen forslår å bevilge 21,3 millioner til opptrapping av 500 nye studieplasser innen IKT. Disse plassene ble finansiert i fjorårets budsjett for ett kull med studenter, og årets bevilgning betyr at institusjonene kan ta inn nye kull.

I forbindelse med strukturreformen er det bevilget 150 millioner kroner i strukturmidler i 2017, såkalte SAKS-midler (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing). I 2018-budsjettet foreslår regjeringen å videreføre 145 millioner kroner, mens de resterende 5 millionene vil gå til oppbygging av en nasjonal arena for studiekvalitet.

Det var usikkert om Kunnskapsdepartementet ville foreslå å innføre økonomiske virkemidler knyttet til de såkalte utviklingsavtalene det har med enkelte institusjoner. Imidlertid signaliserer budsjettet at slike virkemidler ikke vil komme før i 2019, når alle institusjoner etter planen har fått utviklingsavtaler.