Tidsskriftet «stusset» over a-endingene i artikkelen til Irmelin Kjelaas. - Jeg lurer på hvilket århundre dette tidsskriftet befinner seg i, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås.

Irmelin Kjelaas, som er førsteamanuensis i norsk, skriver «avhandlinga» i stedet for «avhandlingen. Hun «snakka» istedet for «snakket» og går «framover», ikke «fremover». Hun har ofte fått tilbakemeldinger på hvordan hun skriver. Aftenposten kler om tekstene hennes til en mer konservativ språkdrakt. Studentene hennes kan spørre henne om det er greit å skrive som henne.

 

Irmelin Kjelaas

Men for et års tid siden fikk hun en tilbakemelding fra et tidsskrift hun reagerte spesielt på. Hun hadde skrevet en forskningsartikkel. Slik kommenterte redaksjonen, ifølge Kjelaas:

«En ting vi stusset litt på var at du bruker ‘ei’, bestemt artikkel, en god del og en god del partisipp med -a ending, som vi vanligvis ikke ser i akademiske tekster».

Men de la til: «Nå åpnes det jo opp via Språkrådet for endringer i det norske språk også her».

Irmelin skrev en kronikk om dette i siste nummer av Forskerforum. Den har blitt svært godt lest på nett.

Les den her: De sier vulgært, jeg sier talemålsnært 

Språkrådet reagerer

Språkrådets direktør Åse Wetås reagerer skarpt på tilbakemeldingen fra tidsskriftet.
–  Hun er i sin fulle rett til å gjøre de formvalgene hun gjør innenfor bokmålsnormen. Og det er bra at hun har et reflektert og aktivt forhold til hvordan hun ønsker å skrive, sier hun.

Wetås fortsetter:

–  Og jeg stusser veldig over kommentaren om at Språkrådet nå har åpnet for endringer her. Jeg lurer på hvilket århundre dette tidsskriftet befinner seg i. Dette er ikke noe det nylig er åpent for. Hunkjønns- og verbformer med a har vært tillatt gjennom hele 1900-tallet. Jeg synes det er rart at de er så uinformert om hvordan det faktisk er lov til å skrive norsk, sier hun.

Les også: – Eg gjettar kvalifisert at moderat bokmål står høgare i kurs enn radikalt som akademisk språk 

– Fordomsfullt

Det er ikke noe galt i å bruke a-endinger, understreker Wetås. Hun kaller tidsskriftets uttalelse for «fordomsfull».

–  Det er slett ikke uakademisk å skrive med a-endinger. De som driver seriøse forskningstidsskrifter bør vite at selv om noe forekommer statistisk sjeldnere enn andre ting, er det ikke feilaktig eller noe man ikke ønsker av den grunn. Det blir som å si: «Nei, i vårt tidsskrift er det flest menn som publiserer. Det er vanligst hos oss.»

Irmelin Kjelaas sier til Forskerforum at hun ikke endret språket som følge av tilbakemeldingen.

– Jeg veit at det jeg skriver er innafor. Jeg følger en norm, det jeg gjør er lov. Jeg vil skrive talemålsnært. Jeg synes jeg formulerer meg best når jeg skriver nærmest mulig slik jeg prater. Det er min stemme og min stil, sier hun.

Les også: Skriv så bestemoren din kan forstå det 

Hun understreker at dette ikke bare er viktig for henne personlig. Men hun mener at det også er et viktig språkpolitisk prinspipp, og at akademia må være sin «normagentrolle» bevisst.

Hun forteller også at hun fikk beskjed om at hvis hun skulle skrive på denne måten, måtte det være konsekvent.

– Det kan ved første øyekast virke riktig. Men det kan også diskuteres. Jeg tror ikke kravet om konsekvens er like strengt for de som skriver mer «standard», der vil det ofte være mer variasjon. Men jeg tror at når du avviker fra det som er mest typisk, stilles det andre krav til språkbruken, sier hun.

 Les også: – Det vitenskapelige språket er og blir engelsk.

Forventninger om formell tekst 

Kjelaas tror ikke at forventninger om moderate former er spesielt for akademia, men at det preger hele samfunnet.

– Men jeg tror kanskje at konvensjoner i akademia går enda mer i retning av det formelle. Samtidig mener jeg at akademia bør være stor takhøyde i akademia for de ulike formidlingsformene og ulike måter å skrive bokmål på, sier hun.

Kjelaas vil ikke oppgi hvilket tidsskrift eksempelet hennes handler om. Hun sier hun har vært i kontakt med dem om saken i Forskerforum.

– De har ikke lyst til å gå inn i dette som en språkdebatt. Og for min del handler det ikke om det enkeltstående tidsskriftet, men det prinsipielle. Dette er et eksempel på en tendens. Jeg tar ikke opp dette for å henge ut noen, sier hun.

Kjelaas understreker at dialogen har vært god og mindre bastant enn de enkeltstående utdragene viser, men sier hun bruker eksempelet for å ta opp et tema hun synes er viktig.

Les også:

– Hvis «bestemor» skal forstå forskningen, vil den bli for upresis