Men det er et problem hvis man ikke har respekt for rasjonelle argumenter, mener historiker Marlen Ferrer.

En måling gjort av Kantar for Forskningsrådet viser at nesten halvparten av nordmenn ikke har stor tillit til forskning og formidlingen av den.

Folk blir bombardert av forskning

Marlen Ferrer har doktorgrad i historie, er forfatter og underviser til daglig på Høgskolen i Oslo og Akershus. Som spaltist i Dagbladet, dommer i Forsker Grand prix og paneldeltaker i det populærvitenskapelige programmet Big Bang er hun også en av de mest synlige historikerne i norsk offentlighet. Ferrer mener det kan være noe sunt i skepsisen som kommer frem i undersøkelsen.

– Det er bra at folk ikke stoler på alt de får i fanget. Problemet er hvis man ikke har respekt for rasjonelle argumenter fra akademisk hold, sier Ferrer.

Hun mener at mistilliten til forskning kan komme av at det er så mange påstander som kastes ut og spres. Det pumpes ut av mange avsendere og det er mye som dukker opp på «feeden».

– Der finner man rare forskningsresultater fra et universitet ingen har hørt om, og forskning brukes mer som underholdning, sier hun.

Dette er kjernetallene Aftenposten presenterer i sin artikkel:

  • 46 prosent er enige i at forskningsresultater ofte er kjøpt av industri eller myndigheter og dermed ikke er til å stole på.
  • Hele to av fem mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter.
  • Halvparten er enig i at media/journalister kun presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter.
  • Bare en av fem sier de er godt informert om utvikling innen forskning.
  • Like få mener de vil klare å oppdage det dersom en nyhet refererer til falsk eller usann forskning.

Løsningen Ferrer presenterer er utdanning.

– Det viktige er å ha en kritisk dannelse, og det er skolens jobb. Å tenke kritisk er en ferdighet som man må utvikle i grunnkunnskapen. Man må lære å gå påstandene etter i sømmene og se hvordan man underbygger påstander, sier Ferrer.

Kritiske til autoriteter

Redaktøren for Forskning.no, Nina Kristiansen, mener det er katastrofalt at to av fem mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter. Undersøkelsen mener hun er for grunn til å vite hva som står bak tallene, men har noen egne teorier om hvorfor det er slik.

– På enkelte felt har mediene fortsatt en agenda. Folk har dårligere tillit til journalister enn bilselgere, sier Forskning.no-redaktør Nina Kristiansen. Foto: Erik Norrud

– I Norge har vi mindre tillit til autoritetene enn før. Før hadde presten, doktoren, læreren og vitenskapsmannen mye autoritet, det har de ikke nå. Nå er alle på fornavn med statsministeren, sier hun. Kristiansen forklarer videre at når så mange har høyere utdanning har de også et faglig apparat til selv å vurdere forskning.

– I langtidsplanen for forskning står det tydelig at forskere skal være med på å løse samfunnets utfordringer. Akademisk frihet står det ingenting om. Mange forskere er usikre på rollen de har. Skal man være en nøytral kunnskapsleverandør eller jobbe i samspill med næringslivet og det offentlige om det grønne skiftet? Og hva vil det egentlig si? Mange er usikre på forholdet mellom oppdragsforskning og forskningsfrihet.

Til en viss grad kan redaktøren og medieviteren forstå hvorfor halvparten tror at media og journalister kun presenterer forskningsresultater som underbygger egne synspunkter.

– Vi har hatt en kultur med partipresse. På enkelte felt har mediene fortsatt en agenda. Aftenposten for eksempel har det på klima, noe som for så vidt er positivt, men ikke nøytralt. Tillitten til mediene er dessuten generelt lav. Folk har dårligere tillit til journalister enn bilselgere.

Må slippe kunnskapen løs

Foreleseren Audun Farbrot tar telefonen mellom forelesninger hvor han trener forskere ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) i å snakke om forskningen sin. Til vanlig er han fagsjef for kommunikasjon og samfunnskontakt ved BI. Han foreslår som løsning på den dystre statistikken å gjøre forskningskommunikasjon obligatorisk for doktorgradstudenter, slik de gjør på UiT.

– Det er et nødvendig tiltak for på sikt å etablere en tillit. Man må dele kunnskapen med ord folk forstår. Man må også være åpen om finansieringskilder og hvordan resultatene har fremkommet.

Forskningskommunikasjon bør inn i doktorgradsutdanningene, mener Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

Farbrot mener mye av forskningen er gjemt i tidsskrifter.

– Dessuten er det mange som snakker om forskning i sosiale medier, men der er ikke forskerne til stede. Man bør utføre det som står i loven, hvor formidling er likestilt med forskning. Det er en forutsetning at vi som samfunn får noe tilbake og at kunnskapen blir sluppet løs!

Farbrot har bakgrunn som journalist selv og sier at journalister må tørre å være mer kritiske til ekspertkilder.

– De må stille spørsmålet til forskerne: Hvordan kan du egentlig vite dette? Forskere blir behandlet med en overdreven respekt av journalister. Respekten i møte med en ekspert kan gjøre at de ikke tør å stille spørsmål om et ord de ikke skjønner. Journalistene må heller utfordre på vegne av leseren, sier han.

LES OGSÅ:

– Formidlere som Aarebrot må få uttelling i forskningssystemet