Publisert 7. mai 2014 kl. 11:18
Å gjøre som Sverige kan være en mulighet til å bli fryktelig mye bedre, mener viserektor ved UiO, Ragnhild Hennum.
– Forsknings- og kunnskapskonkurransen er ingen søndagsskole.
Det konstaterte Torbjørn Røe Isaksen da han i dag presenterte de to rapportene Forskningsbarometeret og Tilstandsrapport for universiteter og høyskoler.
Alvorlige utfordringer
– Det er en del lyspunkter, men det er også noen alvorlige utfordringer, særlig på kvalitetssiden. Det er ikke noe fagområde hvor norske institusjoner hevder seg som ledende i Norden. Det er ingen naturgitte grunner til det. Det finnes sikkert forklaringer, men ingen vi kan slå oss til ro med. Det holder ikke bare å satse, vi må også prioritere, sa Isaksen.
De to rapportene skal gi et bilde av hvordan det står til med norsk forskning og høyere utdanning. Kunnskapsministeren la særlig vekt på at norsk kunnskapsproduksjon må ses i sammenheng med den internasjonale konkurransen, og kvalitetsmessig må hevde seg internasjonalt. I Forskningsbarometeret nevnes både siteringshyppighet og gjennomslag i EUs rammeprogram som kvalitetsmål. Rapporten konkluderer med at norske forskere siteres mindre internasjonalt enn svenske og danske forskere.
Også når det gjelder gjennomslag i de internasjonale konkurransearenaene ligger Norge lavere enn nabolandene. «Av de landene som sammenlignes i barometeret, har Norge det laveste antallet innvilgede søknader i ERC, også når man tar hensyn til folketallet,» konkluderer rapporten.
UiO: – Se til Sverige
Årets forskningsbarometer retter særlig oppmerksomhet mot forskermobilitet. Selv om andelen utenlandske forskere i Norge har steget kraftig de siste årene, er det mange som forlater landet etter endt doktorgrad. Det er også få nordmenn som drar ut. Det mener Torbjørn Røe Isaksen er problematisk.
– Det er altfor få som reiser ut. De som reiser ut oppnår bedre resultater og siteres mer. Det kan hende at det er fordi de beste reiser ut, men det er ikke urimelig å tro at de gjør det bedre fordi de reiser.
At Norge er et attraktivt forskningsland for mange, kommer også tydelig frem av statistikken. Stadig større andel av den norske forskerstanden kommer fra utlandet. Isaksen har tidligere i uken kommentert at det ikke nødvendigvis betyr at vi får de beste. Det adresserte viserektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum. Hun stilte spørsmål om ikke Norge skulle ta etter Sveriges seneste tiltak for å rekruttere internasjonale toppforskere.
– Å lage fremragende miljøer kan vi delvis få til selv, men hvis vi ser til Sverige har de løst noen av problemene med internasjonal rekruttering ved å sette av ekstra midler til å rekruttere inn toppforskere. For oss vil det være en mulighet til å bli fryktelig mye bedre, sa Hennum.
Usikker på svensk metode
Sverige har den siste tiden satset hardt på å rekruttere og beholde høykompetente arbeidstakere. Så langt i år har det svenske Vetenskapsrådet tildelt over 250 millioner svenske kroner til Stockholms universitet og Göteborgs universitet for å rekruttere henholdsvis atomfysikeren Anders Nilsson fra Stanford universitet og statsviter Ellen Lust fra Yale universitet. De to toppforskerne rekrutteres med over hundre millioner kroner hver som de skal få bruke til forskningsprosjekter over de neste ti årene.
Samtidig har myndighetene foreslått en lovendring som skal gjøre det lettere å beholde kloke hoder. Forslaget innebærer at en person som gjennomfører en doktorgrad i Sverige skal få mulighet til permanent oppholdstillatelse.
– Alle gode ideer er verdt å tenke over, svarte Torbjørn Røe Isaksen. – Jeg vil ikke si nei, men jeg tror kanskje de litt bredere virkemidlene er enda bedre, som å ha gode investeringer i forskningsinfrastruktur og forskningsutstyr til de institusjonene om trenger det.
Vil vurdere byråkrati for opphold
En i salen fulgte opp med å fortelle at Canada hadde løst problemet med hjerneflukt til USA ved nettopp å innføre en ordning som er på trappene i Sverige – å gi oppholdstillatelse til de som tar master eller doktorgrad. Isaksen mente det var en utfordring som var verdt å ta tak i.
– Reglene for oppholdstillatelse er kronglete og ikke godt nok innrettet for å rekruttere de beste hodene. Det er en reell utfordring som vi må ta tak i, sa Isaksen.
Rapportene er tilgjengelig på Kunnskapsdepartementets nettside.
