Av Petter Nafstad, dekan ved HSL-fakultetet ved Universitetet i Tromsø
Publisert 13. juni 2012 kl. 09:05
Dekan Petter Nafstad.
Lønnspolitikk: Et oppslag i Forskerforum nr. 6/12 i år kopler sammen to uavhengige spørsmål. Det ene gjelder avsetninger ved flere fakulteter ved Universitetet i Tromsø (UiT). Det andre gjelder lønnsinnplassering av kvinner som har fått opprykk til professor. Sammenkoplingen skjer ved at hovedtillitsvalgte for forskerforbundet ved UiT mener at avsetningene gir rom for en særskilt lønnspolitikk overfor kvinner. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) nevnes spesielt som en kandidat for slik politikk.
Undertegnede ble oppringt av Forskerforum og bedt om å kommentere avsetningene. Ettersom jeg på det aktuelle tidspunktet var tatt ut i streik, var jeg avskåret fra å kommentere jobbrelaterte spørsmål. Hovedtillitsvalgt fra Forskerforbundet var åpenbart ikke i samme situasjon.
Først til avsetningene. Av totalt 62,7 millioner i avsetninger for 2011 er 57,6 mill. bundne midler. De to største delene, er forskningsmidler (annum, forskningsgrupper etc.) der inntektene er ført i 2011, mens utgiftene løper i 2012. Denne delen utgjør 21,6 mill. 21,2 mill. er knyttet til utsatt tilsetting i rekrutteringsstillinger, høyere refusjoner for syke- og fødselspengerefusjoner enn forventet o.a. 12,5 mill. er ekstratildelinger fra departement og direktorater til øremerkede tiltak. Her løper utgiftene i 2012. Fakultetet har også opprettet et omstillingsfond som ved utgangen av 2011 var på 2.3 mill. Av det som kan betegnes som “frie midler” ble det overført 5 millioner. Dette er mindre enn 2 prosent av statstildelingen og, etter mitt syn akseptabelt i forhold til at fakultetet ønsker et strategisk handlingsrom.
Så til lønnspolitikken. Personal- og organisasjonsdirektør ved UiT, Odd Arne Paulsen, har allerede svart på spørsmål om denne. Som han opplyser, så reguleres lønnspolitikken av blant annet to særavtaler. Den ene gir rett til minimum 2 lønnstrinn ved opprykk. Den andre gir minimum lønnstrinn 69 for professor. HSL-fakultetet har strukket denne avtalen og gir minimum lønnstrinn 70 for professor ved opprykk. For de aller fleste betyr det et tillegg på 4 -6 lønnstrinn. Det kan være grunn til å minne om at de to særavtalene er inngått med organisasjonene ved UiT, inkludert Forskerforbundet, og at partene er enige om at det ikke foreligger kjønnsbetingede lønnsforskjeller. Etter Hovedtariffavtalen er det heller ikke anledning til å forskjellsbehandle på grunnlag av kjønn. Dette kan umulig være ukjent for hovedtillitsvalgt ved UiT.
Det er for øvrig ikke riktig at kvinnelige professorer kommer lønnsmessige dårligere ut enn mannlige kolleger. Selv om gjennomsnittstall har begrenset informasjonsverdi, kan det nevnes at ved HSL-fakultetet ligger kvinnelige professorer i snitt 1.6 lønnstrinn over menn i tilsvarende stilling.
Det antydes også at nyopprykkede kvinner bør plasseres på gjennomsnittsnivå for sin gruppe (uten at det presiseres om dette er professorer eller kvinnelige professorer). Uansett – la meg forsiktig antyde at det kanskje kan være litt matematisk kronglete å plassere den lavest lønnede i en gruppe med differensierte lønninger på gjennomsnittsnivået i den samme gruppa.
Til slutt: Artikkelen i Forskerforum har underoverskrift: Fagforeningene krever at UiT bruker avsetningene fra 2011 til å løfte lønnsnivået for kvinner som får opprykk til professor. Jeg mener at det ikke er fornuftig politikk å overføre midler fra forskergrupper, annum, forsinkede tilsettinger, økte refusjoner for sykdom og fødsler, øremerkede tildelinger etc. til en pott for lokale lønnsforhandlinger for en særskilt gruppe.
