Av Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet
Publisert 22. februar 2016 kl. 14:54
-Produktivitetskommisjonen undervurderer potensialet til mange forsknings- og utdanningsmiljøer, skriver Petter Aaslestad.
Finansiering: Produktivitetskommisjonen, som fremmer forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i Norge, etterlyser «grep som i langt større grad flytter ressurser fra lav til høy kvalitet i UH-sektoren». De vil ha mer konkurranse om forskningsmidlene og problematiserer det de kaller «en relativt generøs grunnbevilgning». Konsekvensen av forslagene vil bli at færre fagmiljøer og prosjekter tar del i forskningssatsningene.
Det er en kraftig undervurdering av potensialet til mange forsknings- og utdanningsmiljøer. Svaret burde heller være økte investeringer. Vi har en rekke miljøer som ikke er i «verdenstoppen», og som vil falle utenfor kommisjonens oppfatning av «høy kvalitet». De utdanner likevel fremragende ingeniører, sykepleiere og lærere. De har likevel et godt samarbeid med forvaltningen og lokalt næringsliv, og leverer viktige forskningsbaserte bidrag til utviklingen av offentlig sektor og bedrifter. Økt kvalitet er viktig, men det er feil løsning å bruke færre midler på disse miljøene.
LES OGSÅ: Vil leggje ned forskingsfelt som ikkje leverer.
En smalere forskningsinnsats rettet mot noen få miljøer eller prosjekter vil sikkert slå positivt ut på produktivitetsmålingene i akademia. Derfor er det forståelig at kommisjonen fremmer slike forslag når det er mandatet. Når forslagene etter hvert skal omsettes til praktisk politikk må de imidlertid avveies mot andre viktige, motstridende mål. De nevnte forslagene fra kommisjonen vil ikke øke forskningens kvalitet og dens bidrag til omstilling. De vil først og fremst gjøre det vanskeligere å dyrke fram flere gode fagmiljøer.
