-
-
Jeg gleder meg over geometrien og systemtenkningen i denne bygningen. Men gradvis forsvinner ting som gir kvalitet, sier Siri Skjold Lexau, professor i kunsthistorie. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– Arkitektene ønsket at alle vinduene i HF-bygget skulle ha varmgule gardiner. Sett utenfra ville de ha tatt opp fargen fra Sydneshaugen skole, som ligger ved siden. Det hadde nok blitt fint, med slike gule bånd mot den grå betongen. Men det ble ikke noe av. De blå og rosamønstrete gardinene som henger der nå, vil jeg tro er fra 1980-90-tallet en gang. De blir nå gradvis skiftet ut med persienner. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– Atriet var fra arkitektenes side tenkt som et sosialt rom. Dette medførte imidlertid for mye støy i kontorene som vendte mot atriet, så det står avstengt. Men man kunne jo ha gjort det til et stillerom, der folk satte seg for å lese? Arkitektene ønsket seg et fint og stort tre som skulle myke opp inntrykket mot betongveggene. Men i stedet for å gjøre det til et frodig, innbydende rom, har man fylt opp med vedlikeholdsfrie «steinbed». Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– De flotte trappeløpene er noe av det jeg gleder meg mest over. De er så elegante med de fritthengende trinnene. Arkitektene har i det hele tatt gjort bruk av mange flotte virkemidler, i all sin enkelhet. Det stilrene inngangspartiet. Måten lyset kommer inn på. Slike ting. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– Ting bare forsvinner. Opprinnelig var det en rekke detaljer her i samme stil, så som paraplystativ, garderobehyller. Alt det er borte. Nå forsvinner sikkert også disse glassdørene snart. Veggene ved sofagruppen er i prikkhugget betong. Etter at veggen er støpt, er det hugget med en slags meisel for å få fram tilslagsmaterialet. Det skaper en veldig rustikk overflate. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– Det er egentlig bare nostalgi som gjør at noen av oss holder på de gamle skiltene. Alle skal egentlig lage disse nye skiltene, men det tar så tid, så det gidder vi jo ikke. Vi må finne en lenke på nettet, skrive inn og skrive ut. Og så må vi klippe og sette inn. Jeg synes det gamle er fint, jeg, så jeg lar det henge inntil noen tar det fra meg. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– På toalettene råder stort sett tristessen, bortsett fra vegger og gulv i fine mosaikkfliser. Man har satt inn nye, grå vegger i stedet for de originale av edeltrefiner. Og på dørene var det tydeligvis ikke nok med en «D» eller en «H» i messing. Man måtte klistre på disse billige standardskiltene. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– Etter intense forhandlinger har de driftsansvarlige gått med på å bevare den originale innredningen på henholdsvis et dame- og et herretoalett. Det er så fint med det varmbrune treverket mot de grå mosaikkflisene. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
Verket Historical Time av Toril Johannessen er en relativt ny utsmykning i atriet. Tidligere stod det en Arnold Haukeland-skulptur der, men den er nå flyttet ut på plassen foran inngangen. Der ute står også rislefontenen av Odd Tandberg, fra 1972. Foto: Paul Sigve Amundsen.
-
-
– Bygget preges av rolig fargebruk og mye betong, og kan lett oppleves som veldig mørkt og grått. Det er nok årsaken til at mange ikke har likt det noe særlig. Men hadde man trådd til med tekstiler i varme farger og grønne planter, tror jeg flere ville sett hvor flott bygningen egentlig er. Foto: Paul Sigve Amundsen.
– I mange år så det helt grusomt ut her. Mange så ikke på dette bygget i det hele tatt. Ute i atriet lå det masse boss og drit, og i fontenen lå det en kabeltrommel. Så da tok vi aksjon.
– Hvem er «vi»?
– Det er meg.
Siri Skjold Lexau er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. I Forskerforum 5/15 viste hun oss kontoret sitt, i reportasjen om forskernes arbeidsplasser. Men hele det utskjelte HF-bygget var verdt en guidet rundtur, mente hun, og vi hang oss på. Klikk deg rundt på bildene over og se hva som gjør dette til det Lexau kaller «et spennende bygg, og en viktig del av arkitekturhistorien».
HF-bygget på Sydnesplassen 7 stod ferdig i 1968 og er tegnet av Sverre Lied og Peter Krag Helland Hansen. De var begge fremtredende representanter for et funksjonalistisk formspråk, men også engasjert i Fortidsminneforeningen i Bergen. Helland-Hansen deltok blant annet i restaureringene av Bergen domkirke og Håkonshallen, mens Lied tegnet blant annet Stenersen-bygget.