Av Erik Mønness, professor i statistikk, Høgskolen i Hedmark
Publisert 6. februar 2015 kl. 11:04
Erik Mønness, professor i statistikk, Høgskolen i Hedmark
Departement og institusjonsledelse er veldig opptatt av publisering på nivå 2. Det gir prestisje til forsker og institusjon, og det har økonomiske utslag. Systemet med nivå 1 og 2 baseres på at tidsskriftet blir innmeldt og eventuelt foreslått til nivå 2. Deretter er det en faglig komité som vurderer saken, med ulike komiteer for ulike fagområder. Opprinnelig skulle det være slik at omkring 20 prosent av de beste tidsskriftene innen et fagområde skulle få nivå 2. Systemet innebærer bruk av skjønn, samt effekt av hvilke tidsskrifter som norske forskere interesserer seg for. Det kan oppstå avvik knyttet til ulik vurdering i ulike fagområder, og det kan være gunstig å være et lite fagområde med egen nivåvurdering. Inndelingen kan avvike fra en «objektiv kvalitetsvurdering», hva nå det måtte være.
Per desember 2014 er det 22 891 tellende tidsskrifter i det norske tellekantsystemet, hvorav 2093 er på nivå 2, altså ca. 10 prosent. Ser man på navnene på de enkelte tidsskriftene og hvilke ord disse består av, er det snakk om til sammen 12 716 unike ord, slike som «Journal», «the», men også «feminist», «Australian» osv. Det er da mulig å lage en tabell over antall tidsskrifter på nivå 1 og 2 som innehar et bestemt ord i navnet, samt å regne ut nivå-prosent knyttet til hvert enkelt unike ord.
Noen ord, slik som «of», opptrer ofte, men har liten interesse i denne sammenheng. Andre ord forekommer i svært få tidsskriftnavn, så nivå 2-prosenten har liten informasjonsverdi.
I det følgende skal vi holde oss til ord som forekommer i navnet på minst 20 tidsskrifter uavhengig av nivå. Da kommer «feminist» ut som vinner fordi ordet forekommer i navnet på 9 tidsskrifter (43 prosent) på nivå2 , blant totalt 21 tidsskrifter som inneholder ordet «feminist». Nummer to på listen er «Archaeology» med 18 tidsskrifter på nivå 2 av totalt 43 tidsskrifter. «Nursing» har 5 prosent tidsskrifter på nivå 2 av totalt 120. «Forest» har 0 av 48 (egentlig av 56 om en tar med alle versjoner av ordet.)
Det er 2777 tidsskrifter med et geografisk begrep i navnet. Av disse er det 292 som er på nivå 2, altså ca. 10 prosent. «British» og «American» er ordene med høyest nivå 2-prosent (over 20 prosent). «African» har 7 av 156 på nivå 2, «Asian» har 6 av 103 på nivå 2, «Canadian» har 2 av 120, mens «Australian» har 0 av 104. Betyr det at Afrika- og Asia-publisert forskning har en høyere kvalitet enn Canada- og Australia-publisert forskning?
[wip4: photo=729401 width=512 align=middle]
Ser vi på de 518 ordene som opptrer i minst 20 tidsskriftnavn, får vi figuren over. Nøytrale ord som «the» har omkring 10 prosent (av 1650) på nivå 2. «Probability» ligger på 28 prosent (av 25) på nivå 2. «Economic» ligger på 28 av 165 (17 prosent) på nivå 2. «Therapy» ligger på 5 av 102 tidsskrifter på nivå 2. Så er det 59 ord (for eksempel Automation (20), Construction(21), genomics (21), Indian (92), antall tidsskrifter i parentes) som representerer 2000 tidsskrifter der ingen er på nivå 2, da deriblant de 104 australske tidsskriftene. En grundigere analyse vil måtte klassifisere ordene i grupper, og egentlig kombinasjoner av ord. Det kan også være australske tidsskrifter på nivå 2 som ikke har «Australian» i tittelen.
Uten noe vondt sagt om de ordene med høyest uttelling, så kan likevel denne oversikten kunne tyde på at faglig oppmerksomhet kan påvirke et fagområdes anerkjennelse. Inndelingen i nivå 1 og nivå 2 burde kanskje overvåkes og vurderes på en mer overgripende måte enn innen hvert fagmiljø. Denne type analyse er et innspill i så måte.
Den komplette listen over tidsskrifter og deres nivå er velvilligst gitt meg fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).
