Publisert 4. mars 2013 kl. 10:25
– Mange doktorgradskandidater kjenner seg ikke hjemme her. Samtidig sitter de på kunnskap og kompetanse som er svært verdifull, sier Julien S. Bourrelle i Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU. Foto: Hung Ngo.
Aldri har Norge tatt imot flere utenlandske doktorgradskandidater (ph.d). Men hvor mange av dem blir igjen i Norge etter endt doktorgradsutdanning? Siste nummer av Forskerforum setter søkelys på den store overvekten av utenlandske stipendiater og mangelen på norske ph.d.-kandidater, særlig innen teknologiske fag.
Les månedens hovedsak om utenlandske ph.d.-kandidater her.
En bekymring har vært at kompetansen forsvinner ut av landet når ph.d.-kandidatene avslutter utdanningen sin. Nå viser nye tall at halvparten av doktorgradskandidatene faktisk blir værende. Det kommer fram i helt nye tall fra analysefirmaet Damvad, som Forskerforum har fått tilgang til. Damvad har gjort studien på oppdrag fra NHO, Abelia, Akademikerne, Tekna, Forskingsrådet og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).
238 nye ph.d-statsborgere
Av totalt 2 003 internasjonale ph.d.-stipendiater som er ferdige med utdanningen i perioden 1991–2011, har 1053 utvandret fra Norge. Altså har halvparten blitt igjen, og av disse er 238 blitt nye norske statsborgere, opplyser Damvad.
Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant 195 tidligere og 551 nåværende doktorgradsstipendiater ved Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen og Universitet for miljø og biovitenskap. Alle som svarte på undersøkelsen, tok doktorgrad i perioden 2007-2012, og har enten funnet jobb i Norge, reist ut av Norge eller studerer fortsatt i Norge.
– Den største grunnen til at de velger å ta en doktorgrad i Norge er den gode finansieringen, og fordi Norge er et stabilt og godt land å bo i, sier Torben Bundgaard Vad, direktør i Damvad.
Kultur- og språkbarrierer
Av de nåværende utenlandske doktorgradsstipendiatene svarer 75 prosent at de ønsker å søke jobb og bli i Norge etter endt utdanning. Blant de som har reist fra landet, svarer 47 prosent at de vil vurdere å reise til bake til Norge for å arbeide, forteller Vad.
– Vi vet likevel ikke hvor lenge de blir værende i Norge. Men dette håper vi å finne ut litt mer om ved statistisk analyse av registerdata, som vi jobber med å få ferdig nå, sier Vad.
På spørsmål om hovedgrunner til at stipendiatene ikke søker jobb i Norge, og der flere svaralternativ er mulig, oppgir 46 prosent språklige og kulturelle barrierer som en årsak. En annen hovedgrunn for ikke å reise tilbake, er ønsket om å bo nær familie og venner (40 prosent oppgir dette). Lenger nede på listen kommer manglende nettverk i Norge (25 prosent), for få ledige stillinger innenfor feltet i Norge (26 prosent) og bedre jobbmuligheter i et annet land (23 prosent).
Julien S. Bourrelle er leder i Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU (DION) og selv en utenlandsk stipendiat ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi. I månedens hovedsak i Forskerforum sier han at språk- og kulturbarrieren er sentral for å få utenlandske doktorgradskandidater til å bli.
– Det er viktig å lære seg språket og den norske kulturen. Om de ikke greier å integrere seg i løpet av doktorgradsperioden på tre-fire år, skal det mye til for å overbevise dem om å bli.
Vil dra på grunn av diskriminering
Også immigrasjonsregelverk og opplevelse av diskriminering opptrer på listen over årsaker til at doktorgradsstudentene ikke vil søke jobb i Norge. 18 prosent har svart at immigrasjonsregelverket for opphold og arbeid er en av hovedårsakene og 14 prosent oppgir diskriminering på grunn av etnisitet eller nasjonalitet som en av hovedårsakene.
Ifølge Bourelle er det gode grunner til å jobbe for at doktorgradskandidatene skal bli i Norge.
– Mange kjenner seg ikke hjemme her. Samtidig sitter de på kunnskap og kompetanse som er svært verdifull. Med en ph.d. fra Norge kan de stort sett velge fritt hvor de vil bo i verden, sier Bourelle til Forskerforum..
Målet med prosjektet, som er kalt «Integrating Global Talent Norway», er å se nærmere på hva som kjennetegner internasjonale studenter, inkludert doktorgradsstudenter, og hva norsk næringsliv og norske utdanningsinstitusjoner bør gjøre for å tiltrekke seg og beholde internasjonale studenter som arbeidskraft. Hele prosjektet avsluttes i midten av mars 2013.
