Torbjørn Røe Isaksen presenterer langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på Universitetet i Oslo onsdag ettermiddag.

Langtidsplan kommer 8. oktober

Langtidsplan kommer 8. oktober

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 6. oktober 2014 kl. 00:01

Forskningssektoren krever forpliktende budsjettopptrapping i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Onsdag 8. oktober presenterer Solberg-regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Samme dag vil Kunnskapsdepartementet også legge frem den varslede langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det bekrefter Kunnskapsdepartementet overfor Forskerforum.

Det knyttes stor spenning til innholdet i planen. Ønsket fra flere sentrale personer i forskningssektoren er at langtidsplanen skal legge tydelige og konkrete føringer på investeringene i sektoren for flere år fremover.

– Jeg forventer at regjeringen presenterer en forpliktende opptrapping av finansieringen av forskning og høyere utdanning. Både offentlig finansiering og hvordan regjeringen skal få privat sektor til å yte mer. Siden regjeringen har stadfestet målet om at forskningsinvesteringene skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030, vil jeg tro at det er et utgangspunkt, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

Håper på en transportplan for forskning

– Samtidig må vi huske at dette skal være en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Når vi snakker om kvalitet i forskning, snakker vi også om kvalitet i høyere utdanning. Utdanningen drar veksler på den fremragende forskningen, og jeg forventer at regjeringen passer på at man ser dette samlet. Langtidsplanen bør også knyttes til noen grep som gjør forskningsinstituttene i stand til å konkurrere med sine europeiske kolleger i Horisont 2020, sier Aaslestad.

– Hvorfor er det nødvendig med en langtidsplan for forskning, lik den vi kjenner fra forsvaret eller for nasjonal transportinfrastruktur?

– Forskning er ekstremt langsiktig, så vi har behov for langsiktige målsettinger. Bygg og infrastruktur vil for eksempel være viktig å få inn i en langtidsplan, så institusjonene slipper å lure på om de vil få noe fra år til år. Det vil gjøre det lettere for institusjonslederne å planlegge driften på lang sikt. Vi håper at langtidsplanen lages etter samme lest som den nasjonale transportplanen. Den er langsiktig og forpliktende, og favner videre enn ett enkelt budsjett.

Utfordring med gamle og nye bygg

Ved Universitetet i Oslo håper rektor Ole Petter Ottersen på en langtidsplan som kan bidra til å gjøre Norge til et mer attraktivt samarbeidsland innen forskning.

– Vi ligger langt fra de store veikryssene i Europa og må kompensere for dette ved å tilby topp infrastruktur og arbeidsbetingelser, sier Ottersen og understreker samtidig sektorens behov for langsiktige investeringer.

– En langtidsplan er nødvendig fordi forskning og høyere utdanning i sin natur er langsiktig og krever stabile og målrettede investeringer over flere år. Vi trenger langsiktighet i oppbygging av infrastruktur og utvikling av nye og innovative studieprogram med tydelig forankring i forskning. Ikke minst: Det er et stort behov for å håndtere de betydelige utfordringene vi har når det gjelder bygg – nybygg, så vel som restaurering og vedlikehold av gamle bygg. I dette bildet må vi ikke glemme alle våre museumsbygg som er en nasjonal ressurs.

– Unikt tidsvindu

Ottersen mener Norge må opp på et nytt nivå som forsknings- og utdanningsnasjon. Han ser langtidsplanen i sammenheng med arbeidet regjeringen gjør med institusjonsstruktur og finansiering, men også landets økonomiske situasjon.

– Med vår store ressurstilgang har vi nå et unikt tidsvindu for å utvikle og styrke vår forskning og høyere utdanning. Dette tidsvinduet faller sammen med behovet for å bygge kompetanse for en ny og grønnere økonomi. Vi må ha eksellent utdanning og forskning for å bringe fram den kreativiteten som trengs for å sikre et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester og for å møte utfordringene innen klima, energi og helse. Vi kan ikke ha «business as usual», men må tenke nytt og spenstig, sier han.

Forventer styrket finansiering

Ved NTNU uttrykker rektor Gunnar Bovim en forventning om at langtidsplanen skal bidra til å oppfylle regjeringens ambisjoner om å utvikle forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse.

– Jeg har tiltro til at det vil bli fulgt opp med konkrete tiltak i form av en sterk nasjonal prioritering av bygg og forskningsinfrastruktur. For oss gjelder det helt konkret å kunne utvikle en campus som møter framtidas behov og er attraktiv for de beste forskerne internasjonalt. Videre forventer jeg styrket finansiering av langsiktig, grunnleggende forskning, studieplasser og forskerrekruttering, sier Bovim.

Både Bovim og Forskerforbundets leder Petter Aaslestad håper langtidsplanen samtidig bidrar til å strukturere regjeringens arbeid med forskning. Begge peker på at forskningen gjerne behandles sektorvis av regjeringens departementer.

– Fordelen med en samlet langtidsplan, er at hele systemet for forskning, høyere utdanning og innovasjon vil opptre i sammenheng og kunne observeres over tid. Dette kan bidra til at det blir enklere å se alle departementenes forskningsinvesteringer som en samlet offentlig ressurs, sier Bovim og får støtte fra Aaslestad:

Forplikter regjeringen

– Vi kan håpe at langtidsplanen vurderer forskningen samlet. Forrige forskningsmelding hadde vedlegg fra 16 departementer med hver sin forskningsstrategi, påpeker Aaslestad.

Han viser samtidig til Forskerforbundets mangeårige ønske om å revitalisere regjeringens forskningsutvalg under statsministerens ledelse. Formålet skulle være å koordinere forskningspolitikken så hvert departement ikke driver sin egen forskningspolitikk. Erna Solberg har svart på utfordringen med å si at hele regjeringen er regjeringens forskningsutvalg.

– Jeg har vel inntrykk av at ikke alle statsrådene er like oppmerksomme på at de sitter i regjeringens forskningsutvalg. Langtidsplanen vil forhåpentlig vise en mer helhetlig forskningspolitikk og forplikte hele regjeringen.