Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 2. september 2014 kl. 09:23
NITO-president Trond Markussen mener mer styring og mindre frivillighet kan være nødvendig for å samordne studietilbudene i Norge.
– Elever, studenter og universitets- og høyskolesektoren har et sug etter kunnskap om hvilke utdanninger det vil være behov for i framtiden, sier Einar Bjørshol, prosjektleder i Kunnskapsdepartementet. Han leder en gruppe som skal samle, analysere og formidle hva arbeidslivet forventes å ha bruk for av kompetanse i de kommende årene.
– I dag finnes det ingen statlig funksjon med en dedikert oppgave å følge utviklingen av framtidige kompetansebehov, sier Bjørshol.
Prosjektet han leder, skal i løpet av en treårsperiode utvikle et system som blant annet ser Statistisk sentralbyrås framskrivninger av tilbud og etterspørsel etter utdanninger i sammenheng med andre analyser. Målet er å formidle materialet på en lettfattelig måte til elever, studenter, utdanningsinstitusjoner og andre som kan ha bruk for det.
Ifølge Bjørshol handler det ikke om å lage sikre prognoser, noe som ville vært urealistisk.
– Ifølge framtidsforskere kan det være like verdifullt å ta feil på interessante måter når man lager gode scenarioer, sier Bjørshol.
Ikke som i Danmark
Før sommeren skrev Forskerforum at Danmarks regjering vil dimensjonere de enkelte høyskolers og universiteters utdanningstilbud fra sentralt hold, basert på blant annet framskrivninger av arbeidsmarkedets behov. Ifølge ekspertutvalget som anbefaler dette, har Danmark et alvorlig misforhold mellom mengden av masterkandidater og behovet for deres kompetanse. De enkelte institusjonene mangler insentiv til å rette opp dette, derfor må staten ta ansvar, ifølge utvalget. Det norske medlemmet i utvalget, professor Ivar Bleiklie, rådet i Forskerforum 6/14 Norge til å følge nøye med på utviklingen i nabolandet.
Ifølge Bjørshol i Kunnskapsdepartementet ligger det ikke i mandatet til gruppen hans å legge til rette for detaljstyring av sektorens utdanningstilbud.
– Vi arbeider med å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag, men kommer ikke til å gi konkrete råd om dimensjonering, sier Bjørshol. Han viser til at det blir en politisk sak hvorvidt statlig styring av dimensjonering skal bli sterkere. Ifølge andre kilder i departementet er prosjektet ikke knyttet til noe politisk ønske om sterkere statlig dimensjonering av utdanningstilbudet.
– Om disse rapportene skal inn i styringsgrunnlaget for sektoren, må bli opp til politikerne å vurdere, sier Bjørshol.
– Vi trenger dimensjonering
Ingeniørorganisasjonen NITO er en av aktørene som i dag lager egne framskrivninger basert på intervjuer med bedrifter. Årets undersøkelse viser for eksempel at 71 prosent av bedriftene i privat sektor har behov for flere ingeniørstillinger de neste tre årene, spesielt innenfor maskin og elektro. Ifølge NITOs president Trond Markussen har hele landet behov for en sterkere koordinering og dimensjonering av utdanningstilbudene opp mot arbeidsmarkedet.
– Det er mange av oss som prøver å se inn i krystallkulen, og hvis man kunne samle alle data og se disse i sammenheng, vil det være nyttig, selv om spådommene vil forbli usikre, sier Markussen. Han viser til regjeringens SAK-politikk (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) overfor utdanningssektoren.
– Intensjonen om mer samordning av utdanningstilbudet er god, men det krever kanskje mer styring og mindre krav til frivillighet fra sektoren hvis politikken skal lykkes, sier Markussen.
– Et krevende prosjekt
Prorektor for utdanning ved Universitetet i Tromsø Wenche Jakobsen tror det blir krevende for et nasjonalt organ å levere relevante kompetanseframskrivninger til regionene.
– Vi planlegger hele tiden våre utdanninger ut fra arbeidsmarkedet i Nord-Norge, og vi har utstrakt kontakt med fylker og kommuner om behovet for blant annet lærere, barnehagepersonell og helsepersonell, sier Jakobsen. Hun tror allikevel et overordnet bilde på Norges arbeidsmarked kan være nyttig.
– Universitetet dimensjonerer ut fra samfunnets behov i dag, og som en beredskap for framtidig behov. Alle framskrivninger vi kan få se på, vil være av det positive, sier Jakobsen.
